Sur uten grunn. Tenker på å ta andres liv eller mitt eget. Hva gjør jeg?

Hei du!

Det høres ikke så greit ut å ha det sånn som du har det nå. Det høres destruktivt ut at du har kommet inn i en tankegang der du kjenner på at du tenker på å ta andres liv og dersom du ikke får hjelp så vil du ta ditt eget liv. Jeg blir nysgjerrig på hva som ligger bak disse to svært alvorlige alternativene.

Jeg tenker at du har ikke noe valg når det gjelder det å ikke ville si det til noen. Det må du gjøre. Det er ikke bra for deg å sitte inne med så alvorlige tanker og følelser der du i ytterste konsekvens kan komme til å gjøre noe katastrofalt enten for andres eller eget liv. Jeg ser at du skriver at du ønsker å få hjelp og det er fint å lese. Det du kan gjøre er at du snakker med fastlegen din om hvordan du har det og ber om henvisning videre til psykolog eller andre som kan hjelpe. Det er også slik at dersom du trenger akutt hjelp og får planer om å sette andres eller eget liv i fare (noe du IKKE må gjøre!) så kan du kontakte legevakt på tlf 116 117 når som helst og hvor som helst. Trenger du å chatte/ringe med noen så ta kontakt med Kors på halsen.

Det høres ut som at du har bært på mye vanskelig over tid. Du har hatt tankene og følelsene inni deg og så har de eskalert. Det at du blir fort sur tenker jeg handler om at det ligger mye andre følelser bak. Å være "sur" er gjerne en sekundærfølelse - altså en følelse som kommer fram der andre følelser ligger under. En primærfølelse (altså den "ekte"/egentlige følelsen) bak sur vil gjerne være at man er veldig fortvilet, sint, lei seg eller annet. Kanskje har du opplevd mye tøft og vanskelig og så har dette eskalert inni deg og har blitt mer og mer vanskelig å gå rundt med.

Husk at du nå har muligheten til å snu dette. Det har du ikke mulighet til dersom du har kommet i en situasjon der du har tatt ditt eller andres liv. Det kan aldri endres. Det er derfor for stor risk å ta å bare være alene om dette. Ta mitt råd og ta kontakt med hjelp med en gang.

Jeg ønsker deg alt det beste og håper at du snart får det bedre på innsiden.

Med vennlig hilsen psykologen