En venn har det vanskelig, og jeg er redd for å vise følelser.

Jente, 19

Hei! Jeg går på folkehøgskole og har en venn som er lei seg. Hun har hatt en vanskelig oppvekst med fosterhjem osv, noe som er vanskelig nå i jula. I tillegg går hun gjennom en slags kjærlighetssorg. Vi er gode til å snakke sammen om det som er vanskelig, og jeg har flere ganger gått til henne for å få trøst, og hun har åpnet opp om mye. Men jeg synes det er vanskelig å snakke om og trøste når jeg generelt har det så bra selv. Jeg har en kjempefin familie som jeg gleder meg til å feire jul med. Jeg blir så utrolig lei meg og sint på verden, hvorfor må noen ha det sånn. Og når jeg blir lei meg føler jeg at jeg ikke kan vise det fordi det er hun som har grunn til å være lei seg, ikke jeg, men jeg synes bare det er så tungt og fælt å høre om. Og hvis jeg forteller henne hva jeg føler er jeg redd for at hun skal slutte å snakke med meg fordi hun er redd for å gjøre meg lei meg, eller være en byrde. Jeg vet hun ikke liker å være sårbar og liten. Dette er vanskelig! Takk for råd

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, takk for at du bryr deg og er en god venn.

Når du forteller dette, tenker jeg at hun har valgt å være åpen med deg, fordi du nettopp har det godt hjemme og er en trygg person å snakke med. Du er en trygg venn som ikke går ned for telling når hun forteller dette. Du blir overveldet og har empati, men du klarer det. Det ser hun. Fortsett med det. Selv om hun forteller vonde ting, er det helt greit at du viser følelser, blir lei deg, gråter for henne og med henne. Det er ikke det samme som å knekke helt. Det er medfølelse, ekte følelser hun ser hos deg.

Likevel kan dette blir tungt å bære, og du skal ikke være en "terapeut", men en venn. Hvis hun ikke får annen hjelp, kan du hjelpe henne til å finne frem. Det kan være Helsestasjon for ungdom der dere er på Folkehøgskole, eller psykisk helsehjelp. Kanskje er det noe i familien hun trenger å få hjelp til, da er det kanskje viktigere å få hjelp der hun bor av feks gjennom fastlegen.

Trenger du selv litt veiledning og en prat med en voksen, ikke nøl med å ta kontakt der du er, eller hjemme i ferien. Noen ganger holder det å snakke med en man stoler på i familien/på skolen, andre ganger trenger man en profesjonell. Du skal ikke bære på andres sorg, men du kan være en god støtte. Det er verdifullt i seg selv.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og sexologisk rådgiver.

Besvart: 2.12.2023