Hvorfor går jeg ikke ned i vekt?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Det er leit å lese at du strever med dette. Å leve med IBS kan være plagsomt, men det er flere grep du kan prøve for å se om de lindrer symptomene som du kjenner på. Vi kan dessverre ikke gi helt konkrete råd, ettersom vi ikke får undersøkt deg selv eller stilt deg oppfølgingsspørsmål.

IBS

IBS er en tilstand som kan gi mageplager, blant annet diaré, i forbindelse med både kostholds- og livsstilsfaktorer. Det spesielle med IBS er imidlertid at hva som trigger symptomer hos den enkelte vil være individuelt og variere mellom ulike personer og også hos én og samme person i ulike perioder.

For å finne ut av hva som spesifikt trigger plager må du derfor gjerne prøve deg frem selv, eller i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Hvis du ønsker mer hjelp med dette, vil jeg derfor råde deg til å ta det opp med fastlegen din.

Vi har likevel noen generelle råd som kan hjelpe mot IBS-plager hos enkelte, og som jeg vil anbefale deg å prøve ut. Disse inkluderer:

• Regelmessige måltider, hvor du tygger maten godt og tar det med ro i forbindelse med måltidene. Samtidig er det lurt å unngå å hoppe over måltidene, eller at det går lang tid mellom måltidene. Vi anbefaler måltider hver 3.-4.time.
• Pass på å få i deg nok drikke (minst åtte glass vann eller andre drikker uten koffein).
• Begrense inntaket av kaffe og te (koffeinholdig drikke) til maks tre kopper daglig.
• Begrense inntaket av alkohol og kullsyreholdige drikker.
• Noen kan ha nytte av å begrense inntaket av fiberrik mat (spesielt kli, rugbrød, fruktskall, og hele korn).
• Noen kan ha nytte av å spise mer løselig fiber som det er mye av i eksempelvis havre, linfrø, rotgrønnsaker og sitrusfrukter.
• Forsøke daglig fibertilskudd av geldannende fiber, gjennom 1-2 ss linfrø eller fibertilskudd (Visiblin) som kan virke mykgjørende ved forstoppelse eller bindende ved diaréplager. Ved inntak av fibertilskudd er det veldig viktig å drikke nok væske i tillegg.
• Begrense inntak av frukt til tre små porsjoner daglig. Disse bør bli fordelt utover dagen.
• Unngå sukkeralkoholer (feks sorbitol) som finnes i slikt som sukkerfri tyggegummi og pastiller.

Det kan også hjelpe å unngå de matvarene som mange reagerer på, slik som løk, hvitløk og sopp. Dette er nok noe de fleste reagerer på, og som vil kunne hjelpe på plagene. Ved IBS er det også andre ting som kan føre til symptomer, slik som stress, lite søvn, stort inntak av koffein eller alkohol, om du drikker mye kullsyre eller bruker sugerør, spiser maten raskt eller spiser få, sjeldne måltider (se de generelle rådene over). Det kan dermed også hjelpe på plagene å redusere stress dersom dette er noe du kjenner mye på.

Disse inkluderer:

• Regelmessige måltider, hvor du tygger maten godt og tar det med ro i forbindelse med måltidene. Samtidig er det lurt å unngå å hoppe over måltidene, eller at det går lang tid mellom måltidene. Vi anbefaler måltider hver 3.-4.time.
• Pass på å få i deg nok drikke (minst åtte glass vann eller andre drikker uten koffein).
• Begrense inntaket av kaffe og te (koffeinholdig drikke) til maks tre kopper daglig.
• Begrense inntaket av alkohol og kullsyreholdige drikker.
• Noen kan ha nytte av å begrense inntaket av fiberrik mat (spesielt kli, rugbrød, fruktskall, og hele korn).
• Noen kan ha nytte av å spise mer løselig fiber som det er mye av i eksempelvis havre, linfrø, rotgrønnsaker og sitrusfrukter.
• Forsøke daglig fibertilskudd av geldannende fiber, gjennom 1-2 ss linfrø eller fibertilskudd (Visiblin) som kan virke mykgjørende ved forstoppelse eller bindende ved diaréplager. Ved inntak av fibertilskudd er det veldig viktig å drikke nok væske i tillegg.
• Begrense inntak av frukt til tre små porsjoner daglig. Disse bør bli fordelt utover dagen.
• Unngå sukkeralkoholer (feks sorbitol) som finnes i slikt som sukkerfri tyggegummi og pastiller.

Det kan også hjelpe å unngå de matvarene som mange reagerer på, slik som løk, hvitløk og sopp. Dette er nok noe de fleste reagerer på, og som vil kunne hjelpe på plagene. Ved IBS er det også andre ting som kan føre til symptomer, slik som stress, lite søvn, stort inntak av koffein eller alkohol, om du drikker mye kullsyre eller bruker sugerør, spiser maten raskt eller spiser få, sjeldne måltider (se de generelle rådene over). Det kan dermed også hjelpe på plagene å redusere stress dersom dette er noe du kjenner mye på.

Vektnedgang
Når det gjelder hvorfor du ikke går ned i vekt er dette vanskelig for meg å svare på uten at jeg har noe mer informasjon om deg. Det er mange ting som påvirker vektnedgangen vår, slik som utgangsvekten vår, hvor fysisk aktive vi er, genene våre, hva vi spiser med mer. Dersom du i utgangspunktet er normalvektig trenger du ikke å gå ned i vekt, noe som også kan bli vanskelig fordi kroppen jobber så hardt i mot en vektnedgang.

En annen vanlig årsak til at vekten ikke går ned, er rett og slett fordi man spiser for lite. I starten vil man oppleve at vekten går ned, men etter kort tid så vil kroppen respondere på det lave matinntaket med å sette ned forbrenningen. Dette innebærer at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv.

Til og med når du begynner å spise mer igjen, vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen, det sørger kroppen for.

I disse artiklene kan du lese mer om kalorier og hvor mye mat man trenger, samt hva som skjer i kroppen hvis du spiser for lite.

For å få til en sunn og varig vektnedgang er det derfor helt avgjørende at du finner et kosthold og en livsstil som du trives med og kan opprettholde over tid. Vektnedgang bør dessuten alltid skje under oppfølging av helsepersonell, slik at du unngår utvikling av mangelsykdommer, som i verste fall kan bli alvorlige.

Jeg vil derfor råde deg til å ta kontakt med Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Både helsesykepleier og lege kan hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Ellers vil jeg råde deg til å unngå å telle kalorier, men heller fokusere på det å ha et sunt og variert kosthold og å være fysisk aktivitet daglig. Dette er våre generelle anbefalinger for et sunt kosthold, som jeg vil anbefale deg å følge:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

Hvis du synes dette med mat, vekt og kropp er vanskelig, eller har flere spørsmål, vil jeg råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier. De har møtt mange ungdommer i samme situasjon som deg, og vil kunne komme med gode råd videre.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no