Jeg har det veldig vanskelig. Hvorfor merker ikke foreldrene mine noe?

Kjære deg!

Dette høres ikke greit ut for deg. Du har hatt det vanskelig lenge og det er viktig at du får hjelp til å få det bedre.

Du lurer på hvorfor ikke foreldrene dine merker at du har det så vanskelig når det er helt åpenbart at du har det vondt. Det er ikke lett for meg å svare på dette. Jeg kjenner ikke foreldrene dine og kan derfor heller ikke svare for dem.

Mest sannsynlig har de nok lagt merke til at ting ikke er som det skal, men at de synes det er vanskelig å vite hvordan de skal ta det opp med deg? Kanskje de ikke vil blande seg eller komme med råd uten at du har bedt om det? Det kan være veldig mange grunner til hvorfor de ikke har spurt deg eller tatt det opp med deg. Jeg forstår godt at dette føles vondt og at du gjerne skulle ønske at de hadde sagt noe eller gjort noe for deg. 

Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å fortelle dette til foreldrene dine. Kunne det vært en idé å skrevet ned hva du ønsker å fortelle? Evt. kan du vise de det du har skrevet her og det jeg svarer deg? Det er viktig at de vet hvordan du har det, slik at de kan hjelpe deg og passe på deg på den måten som du trenger akkurat nå. 

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, Helsestasjon for ungdomeller fastlegen din. De vil kunne gi deg god hjelp og hjelpe deg med å snakke med foreldrene dine om dette. 

Dersom du har behov for noe akutt kan du ta kontakt med alarmtelefonen for barn og unge på tlf. 116 111 eller legevaktenpå tlf. 116 117. Du kan også benytte deg av chattetjenestene korspåhalsen eller soschat. De vil gjerne hjelpe deg. 

Når man har hatt det veldig vondt over lang tid kan man få tanker om at man ikke ønsker å leve lenger. Selvmordstanker er ikke det samme som et ønske om å dø fra livet, men et sterkt ønske om å få det bedre. Å ta sitt eget liv er aldri en god løsning, og selv om det kanskje ikke føles sånn akkurat nå så finnes det ALLTID andre løsninger. Sånn som du har det nå, vil du ikke ha det for alltid. Det viktigste for deg nå er at du ber om hjelp. 

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese. 

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv og hold ut. Det vil bli bedre. 

Med vennlig hilsen psykolog