Har selvmordstanker, men klarer ikke si det til noen. Hva gjør jeg?

Jente, 16

Jeg har det sykt vanskelig for tiden og noen ganger bare orker jeg ikke mer og jeg vil dø. Jeg er konstant utslitt og alt er vanskelig - jeg klarer ikke følge med på skolen eller jobbe med noe på skolen og det er såvidt jeg klarer å komme meg ut av sengen. Jeg klarer faen meg ikke å gå én eneste dag på skolen uten å gråte fordi jeg er så sliten. Jeg går til psykolog, så det er litt teit at jeg skriver dette, beklager. Jeg skader meg selv også, kutter meg på armene ca en gang om dagen. Men det er det ingen som vet fordi jeg klarer ikke snakke med psykologen min. Det er fordi jeg har bare dårlige erfaringer med å fortelle om selvmordstanker til psykologer, da de bare forteller alt til foreldrene mine! Jeg klarer det seriøst ikke!! Men jeg har så sykt lyst til å si det til noen - så jeg ikke trenger å bære alt alene, men jeg klarer jo søren meg ikke å snakke åpent og ærlig med psykologen og jeg er bare lei av alt og jeg vil fortelle det til en lærer eller noe, men det er bare upassende.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei Jente 16 år!

Først vil jeg si at det er flott du skriver til oss! Det høres ut som du har det veldig vondt og har hatt det en stund. Å skulle dele at en har selvmordstanker er vanskelig og mange opplever mye skam knyttet til dette. Selvmordstanker er et resultat av at en har det så vondt en mister håpet på at en kan få det bedre eller at en kan få hjelp. Men det finnes god hjelp å få.

Snakk med psykologen din om hvordan du har det. Jeg skjønner dette er vanskelig når man har dårlige erfaringer, men det er veldig viktig for å få god og riktig hjelp. Fortell psykologen din om dine tidlige erfaringer og avtal hvordan dere skal gå videre. Det er viktig dette skjer på en måte du føler deg forstått og trygg. Om du synes det er vanskelig kan du skrive. Kanskje kan du vise denne meldingen?

Fortell til lærere om du vil det. Om du har en lærer du stoler på og som du tenker kan være til god hjelp og støtte da synes jeg du skal fortelle hvordan du har det. Det er viktig å få god hjelp og støtte også på skolen.

Problemer med konsentrasjon, oppmerksomhet og lite energi er helt vanlig når en har det vanskelig. Det er derfor viktig å senke kravene til seg selv. Realistiske mål og forventninger er derfor viktig. Det er viktig å forsøke å få til en struktur og rutine som fungere. Denne bør fokusere på nok søvn, næringsrik mat og aktivitet. Prioriter hobbyer og interesser som gir energi. Få hjelp av psykologen og læreren din til å få en realistisk plan.

Vanskelig å snakke med foreldre? Jeg vet ikke hvorfor du ikke ønsker foreldrene din skal vite hvordan du har det. Foreldre er ofte gode støttespillere når en har det vanskelig. En trenger ekstra omsorg og kjærlighet når en har det vanskelig. Om du synes det er vanskelig å snakke med de kan du få hjelp til dette. Noen ganger kan foreldre trenge litt veiledning for å kunne gi god hjelp og støtte til barna. Psykologen din kan hjelpe med å få til dette.

Husk du skal ikke klare dette alene! Jeg sender deg masser av tanker og klemmer. Ta godt vare på deg selv!

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 3.10.2019

Oppdatert: 3.10.2019