Jeg føler meg nede, holder på å møte veggen ifbm skole. Hva gjør jeg?

Jente, 17

Jeg startet akkurat i 2 klasse og i det siste har jeg plutselig følt meg veldig nede. Mer nede enn det jeg noen gang har vært før. Jeg har null motivasjon til skole og har bare lyst til å være hjemme eller være med venner. Bare tanken på skole, diverse fag og vurderinger (spesielt vurderinger) gjør meg kjempe lei meg, og i tillegg har jeg andre følelser i meg som jeg ikke klarer å forstå. Jeg sliter med å finne ut hva disse følelsene er og hvor de kommer fra. Jeg kan gå fra å være glad til å plutselig føle at jeg ikke helt får puste ordentlig og bare vil sette meg ned og gråte (og ofte så kommer det ikke tårer ut, noe som er slitsomt) . Jeg har lyst til å prate med noen om det, men synes det er vanskelig og jeg hater at folk skal se meg gråte. Jeg ser bare ikke en utvei når det kommer til skole, fordi jeg skal ha skole i 2 år til og har mange vurderinger som jeg ikke klarer å komme meg unna, og jeg skjenner at jeg kommer til å møte veggen veldig snart. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 17 år!

Dette høres slitsomt ut og det er nok mange som vil kjenne seg igjen. Det kan være perioder der vi sliter veldig med å gjøre det vi vet at vi faktisk "må" gjøre og dersom det blir mange vonde følelser knyttet til dette kan det kjennes nærmest som det blir mer og mer til et "fjell" av oppgaver man bare ikke klarer å gjennomføre. Det høres ut som det er litt sånn for deg nå.

Det at du ønsker å snakke med noen om dette er egentlig det viktigste steget, tenker jeg. Du er absolutt ikke alene om å føle at det er vanskelig å ta kontakt med noen! Jeg jobber som psykolog og ser at de aller fleste forteller at de har gruet seg til å komme første gang. Dette går som regel helt fint over. Det kan kjennes sårbart å gråte foran noen - men samtidig så sier du at det er tungt å ikke klare å få ut tårene slik at det kan godt hende at det kanskje blir forløsende og godt å få det ut.

Jeg tenker at det er normalt å grue seg - men at det er kjempelurt å bare hoppe ut i det! Husk at de som du snakker med er veldig vant til å snakke med andre som har det tungt. De vil være gode på å hjelpe deg i samtalen.

Det er flere alternativer til hva hvor du kan få snakket med noen. Et godt utgangspunkt kan være helsesykepleier på skolen dersom det er lett tilgjengelig. Der kan du snakke om hvordan du har det og også få tips til hva du trenger å gjøre videre. Noen kan ha nytte av å snakke med rådigver/lærer for å legge opp noen andre avtaler i en vanskelig periode mens andre vil ha nytte av å snakke med psykolog eller andre behandlere for å snakke om hvordan man har det. Du kan også gå til fastlegen din eller helsestasjon for ungdom for å få eventuell henvisning videre og å få råd.

Jeg heier på deg og tenker at det kommer til å gå bra til slutt! Ikke nøl med å be om hjelp - du har ingenting å tape på det. Ønsker deg alt godt <3

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 13.10.2019

Oppdatert: 13.10.2019