Jeg sliter mye og vet ikke hvordan jeg skal si det til mamma. Hva gjør jeg?

Hei, kjære deg!

Uff, dette høres veldig tungt og vanskelig ut og jeg hører at du ikke har det noe godt. Det er for mye å bære alene tenker jeg.

Jeg ser for meg og håper at din mor tar deg på alvor når du forteller noe som er så alvorlig som dette. Jeg forstår godt at du gruer deg og det er helt vanlig å grue seg for å si noe som er så vanskelig og tungt. Jeg tror uansett at det er dette du er nødt til å gjøre. Din mor høres ut som om hun ønsker å snakke med deg om ting siden hun tror at du forteller om følelsene dine. Da ønsker hun at du skal fortelle om følelsene dine slik som de er og ikke sånn som du later som de er. Husk at foreldre gjør som regel alt de kan for at barna/ungdommene deres skal ha det bra. 

Du kan forsøke å åpne med å si at du ikke har det bra til mamma. Så vil hun kanskje hjelpe deg videre med samtalen. Ellers kan du skrive en lapp/brev. Du kan også vise det som jeg/du har skrevet her på ung.no dersom du vil det. 

Du skal ikke måtte sitte alene med dødstanker for deg selv. Selv om venninnen din vet det så er det ikke slik at du og henne skal sitte med dette alene. Dere er for unge til å ta ansvar for en så alvorlig problemstilling. 

Så jeg heier veldig, veldig på deg og håper du sier fra til mamma. Du kan også si fra til helsesykepleier på skolen dersom det er lettere å snakke med noen som ikke er så nær. Da kan helsesykepleier hjelpe deg med å snakke med mamma. 

Ønsker deg all lykke til og sender en god klem <3 

Med vennlig hilsen psykologen