Tror jeg har en depresjon, har mistet en person som betydde mye for meg.

Hei

Kjære jente, 13 år. Du har opplevd mye sorg, savn og bærer på mange vanskelige tanker og følelser. Det er ikke lett å bære på alt dette alene. Det kan sammenliknes med å holde et vannglass med armen strak. I starten er det ganske lett, men etter hvert blir det blytungt og umulig å holde alene.

Det kan også høres ut som om mange andre i familien din har hatt mye sorg over personer som er døde. Da kan det blir ekstra vondt, fordi man ikke vil belaste de andre mer med tunge tanker. Det hoper seg opp innvendig, og til slutt husker man ikke hvordan det var å være glad.

Du sier du ikke får til å snakke med noen om dette, men nå har du tatt kontakt med oss, fordi du forstår at du trenger hjelp. Og du kan få hjelp! Men vi på ung kan ikke følge deg opp, slik du har behov for. Vi kan bare gi råd og si hvor du kan ta kontakt. Jeg vet ikke hvor du bor, men jeg håper du har en helsesykepleier på skolen din eller en lærer som du stoler på. Siden du synes det er vanskelig å snakke, kan du skrive et brev.

I brevet kan du skrive hva du vil! Du gjør det jo så fint her. Skriv også ned hva du savner ved den personen du mistet, hva dere pleide å gjøre sammen, hva som fikk deg til å le, og hva som får deg til å gråte. Når du har skrevet ned alt dette, kan si at du vil vise det til den voksne du stoler på. Helsesykepleier har taushetsplikt, og hun jobber på skolen for hjelpe barn som trenger en å snakke med.

Det er mange måter å få hjelp på. Det å gå en tur, spille et spill eller finne på noe annet, kan også en helsesykepleier gjøre. Det kan også hende hun tenker at du trenger mer behandling etter hvert, Men dere må bli litt kjent først. Gi henne / han en sjanse. Du vil ikke angre.

Jeg sender deg en hjerteklem og håper på det beste !

Vennlig hilsen helsesykepleier