Jeg har mye smerter fysisk og tenker mye på livet og hvorfor jeg er her.

Jente, 14

Jeg er bare 14 år og kjønner ikke meningen med livet. Jeg har vurdert og tatt livet mitt men likevel vil jeg ikke omtale meg selv som deprimert. Jeg tenker mye over dette, hvorfor er jeg her? Hva trenger verden meg til? Hvorfor er jeg her? Jeg har hatt mye smerter fysisk, dette er grunnen til at jeg vurderer det å ta livet. Jeg har prøvd alt tror jeg, går for det medte innenfor kategorien selvskading. Det er grunnet smertene jeg har begynt å tenke slikt. Hva er grunnet til å leve om du går gjennom rene helvete hver dag og du bare har vondt? Foreldrene mine vet om smertene osv men de tror jeg er sterk å står i det. Jeg vil ikke fortelle dem om arrene og tankene. Vil ikke at de skal gå rundt å tror jeg er psykopat. Jeg har bare fortelt dette til 3 av mine nermeste og jeg føler ikke at det er en big deal. Dette tolker jeg som svært unormalt. Jeg har ikke snakket med noen voksene om dette enda, jeg har lowley litt lyst men er redd for hva familien og venner skal tro om meg.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år

Jeg forstår at du er fortvilet og har hatt det vondt over tid.

Det er ikke unormalt å få mange tanker om livet og bli frustrert og kjenne på håpløshet når en har hatt det veldig vondt og vanskelig over tid. Det er også flere som bruker selvskading som en metode for å avlede seg selv fra de vanskelige tankene og følelsene.

Du er ikke alene, og de rundt deg vil ikke tenke at du er en psykopat dersom du forteller dem hvordan du har det.

Det er viktig at du snakker med de rundt deg, for når en har det sånn som du har det nå - så må de voksne rundt vite noe for å kunne støtte og være trygge, gode og varme omsorgspersoner. Det er også de voksne som kan støtte og guide deg så du kan få den hjelpen du trenger nå.

Jeg vil oppfordre deg til å fortelle foreldrene dine hvordan du har det og jeg vil be deg om å gå til enten helsesykepleier eller Helsestasjon for ungdom. Der kan du få støttesamtaler over tid og få hjelp til både å forstå det som kjennes så vanskelig nå og få god hjelp og støtte så du kan få det bedre med deg selv. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.

Jeg legger ved flere artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 24.10.2019

Oppdatert: 24.10.2019