Jeg trenger hjelp. Jeg vet ikke hva eg skal gjøre.

Kjære deg.

Du har det veldig vondt nå. Du kjenner på vanskelige tanker og følelser, og det er vanskelig å holde mot, tro og håp oppe for at kan gå bedre. Det er viktig å ta på alvor, tenker jeg. 

Jeg er enig med deg. Du trenger hjelp nå. Du skal ikke være alene og ha det så vondt. Det er ikke bra for deg, og jeg tenker det blir for strevsomt for deg å komme deg ut helt på egenhånd. 

Det er viktig at du søker hjelp nå. Først og fremst fra de du har rundt deg. Jeg vil be deg om å snakke med foreldrene dine. De må vite noe om hvor vanskelig det er nå. Du trenger ikke å fortelle om alt, men noe må du si slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger nå. Snakk også med bestevennen din. Han er god å ha, og du kan få ekstra varme og støtte fra han nå som du trenger det aller mest. Han kan også hjelpe deg med å avlede deg litt, slik at du kan ha stunder der du kan ha det litt fint også. 

Jeg vil be deg om å gå til helsesykepleier på skolen din eller oppsøke Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som jeg tror du vil ha god nytte av nå og fremover. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP. 

Vit at det hjelper å snakke om det! Det å snakke om det som kjennes vanskelig kan og vil hjelpe deg til å sette deg selv og livet ditt i et nytt perspektiv, der du kan tenke klarere og mer positivt. Vi som jobber med psykisk helse har mange gode eksempler på at det kan og vil løse seg, uansett hvor mørkt, trist og vanskelig det kjennes ut.

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg og hjelper deg gjerne!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Vennlig hilsen psykologen