Jeg tror jeg er deprimert men jeg vet ikke helt liksom

Gutt, 14

hei jeg tror jeg er deprimert men jeg vet ikke helt liksom jeg har kuttet ganske mye i det siste. Jeg vet ikke hvorfor jeg vil dø, men familien min har liksom i så god dynamikk og jeg sliter på skolen og har vansker i og stole på folk etter en hendelse som skjedde med en tilligge hjelpe lærer. så jeg greier ikke og fokusere for jeg er redd for att det skal skje noe liksom jeg er alltid på vakt og klarer ikke og slappe av. jeg prøver og dytte bort de nærmeste for att det ikke skal gjøre lik ondt når jeg ender det. jeg har liksom ikke noe god grunn til og leve lenger, jeg greier ikke og gråte selv når jeg prøver uansett smerte eller sorg greier jeg ikke og dytte ut en tåre det føles bare ut som det bygger seg opp og venter på en "od" eller en kule. jeg har liksom venner og penger og alt det men liksom jeg har ingen lyst til og leve alt jeg vil gjøre har jeg gjort jeg har reist verden og utforsket så liksom det var det som drev meg før men nå har jeg forstår hvor ubrukelig live.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære gutt 14 år

Du har det ordentlig vondt og vanskelig, og jeg blir bekymret for deg. Sånn som du har det nå, sånn skal du ikke ha det. Jeg tenker det er viktig at du får hjelp, og at de du har rundt deg forstår deg og tar ekstra hånd om deg nå.

Jeg ber deg om å snakke med foreldrene dine. Fortell dem om hvordan du har det. Vis dem gjerne det du har skrevet inn her eller skriv noe ned og vis til dem. Det er viktig at de kjenner til strevet ditt, så de kan være gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger ekstra av nå.

Vit at det finnes god hjelp å få når en føler seg langt nede og er deprimert. Selvskading og tilbaketrekking fra de du har nær deg er ikke løsningen. Det som hjelper er å snakke med noen, så du kan både forstå tankene og følelsene dine bedre, men også få til små justeringer så du kan ha det bedre med deg selv og sammen med andre.

Jeg ber deg derfor gå til enten helsesykepleier på skolen din eller til Helsestasjon for ungdom. Der kan du få støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for å forstå og finne frem til en løsning for deg. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.

Det er normalt å få vanskelige og rare tanker når en har hatt det vondt over lang tid, men det skal tas på alvor. Jeg ber deg derfor ta deg selv på alvor og oppsøke hjelp nå. Det er viktig for deg! Livet har mye godt å by på og du er kun i startfasen.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 4.1.2020

Oppdatert: 4.1.2020