Hvordan komme meg vekk, før jg mister meg selv?

Jente, 15

jg bor på et veldig lite sted. Og det er vanskelig. -jenter er ekle og slemme. Og det at jg føler at jg ikke hører til her. -føler jg ikke ordentlig passer inn med de som bor her. -har merket at jg har mistet meg selv etter å ha startet på ungdomsskolen. Den jg før var: den omsorgsfulle, rolige, loyale og greie jenta som tok imot alle, uten å dømme. vennene jeg er omringet er så negative, de baksnakker, snakker stygt om andre osv. Det finnes mange greie folk her også, det er bare det at de er så rolige i forhold til meg, føler jeg ikke passer inn der heller fordi jeg liksom har den villheten i meg, som gjør at jeg blir litt mye for dem kanskje. Jeg klarer liksom ikke å prate om været og lekser. Men dette har de andre vennene mine, de har mye energi og snakker om masse spennende. Men det er bare det at de snakker såå MYE dritt hele tiden om folk. Foreldrene mine vil at jg skal studere masse osv, det ensete jg vil er å leve og se verden. Hvordan komme meg vekk, før jg mister meg selv?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 15 år

Det høres strevsomt ut for deg og jeg forstår at du gjerne vil ha litt hjelp nå, slik at du kan få det bedre med deg selv og sammen med andre.

Det har skjedd endringer i deg, som jeg tenker du bør ta på alvor og søke litt hjelp for. Du har det ikke bra og du føler du mister deg selv. Det er ikke bra! Du virker utrygg i det miljøet du er i og det gjør nok at du får det ennå vanskeligere og tviler på hvem du er og hvordan du bør være.

Jeg vil anbefale deg å gå til helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker som jeg tror du vil ha nytte av nå. Det kan være godt for deg å sortere tanker og følelser, og samtidig jobbe med selvfølelsen og selvtilliten din.

Snakk gjerne også med foreldrene dine. De bør vite noe om at du har det vanskelig, slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger nå.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 4.10.2020

Oppdatert: 4.10.2020