Hva burde jeg gjøre? Burde jeg si det til henne?

Jente, 13

Hei, jeg tror jeg har angst og depresjon, har prøv å snakke med mamma om det men det virker ikke som om hun tar det alvorlig. Jeg har også selvmordstanker og har prøvd å ta livet mitt, men greide det ikke. Jeg vet at jeg burde snakke med noen om det men jeg synes det er vanskelig å si det høyt og jeg synes det er vanskelig å stole på folk. Jeg er også bekymret for bestevennen min som også har det vanskelig hun synes også det er vanskelig å snakke om det. I det siste har jeg også mistet matlysten og får ikke til å sove. Jeg føler meg sliten hele tiden og ligger for det meste i senga når jeg ikke er på skolen fordi jeg ikke har noe energi, men jeg får ikke til å sove. Hvorfor? Hva burde jeg gjøre? Jeg er også redd for at mamma og pappa skal få vite at jeg har prøvd å ta livet mitt og enda har selvmordstanker. Jeg tror mamma begynner å forstå at noe er galt men jeg er redd for at hun skal forstå det. Burde jeg si det til henne?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg

Du har det veldig vanskelig og har hatt det over tid. Du beskriver angst- og depresjonssymptomer, og har i tillegg selvmordstanker og har forsøkt å ta livet ditt. Det er alvorlig og veldig bekymringsfullt!

Det er viktig at du snakker med noen nå. Du skal ikke ha det så vondt og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir for vanskelig for deg, tenker jeg.

Vi som jobber med psykisk helse vet at det hjelper å snakke om det. Vit at du kan få det bedre med deg selv! Det finnes god hjelp å få.

Mange ungdommer skriver inn til oss og kjenner på det samme som deg. Det er vanskelig å sette ord på de vanskelige følelsene og si fra til de voksne rundt. For mange kan det hjelpe å skrive noe ned og vise det til den du skal snakke med. Det behøver ikke å være noe mer enn eksempelvis "Jeg har det veldig vondt og trenger hjelp nå". Da vil den voksne ta deg på alvor og forsøke å hjelpe til slik at du får sagt noe mer om hva som blir så vanskelig og dere kan sammen se på løsninger for hva som kan være til hjelp nå.

Helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom kan tilby støttesamtaler over tid. De er godt trenet i å snakke med ungdom og vil være til god hjelp for deg. De kjenner også til flere gode hjelpeteknikker, som jeg tror du vil ha god nytte av nå og fremover. I tillegg vil de vurdere om du er i behov for mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med mamma. Hun må vite noe om hvordan du har det, slik at hun kan være en ekstra god omsorgsperson for deg nå og gi deg all den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. Fortell også om bestevennen din og om dine bekymringer for henne. Hun bør også ha litt ekstra hjelp fra de voksne nå.

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 30.12.2020

Oppdatert: 30.12.2020