Jeg er livredd for å bli voksen og klarer ikke helt å ta vare på meg selv..

Gutt, 17

Hei! Jeg er LIVREDD for å bli voksen. Hele livet har jeg vært den som har tatt ansvar og vært selvstendig. Jeg begynte å ta alt for mye ansvar når jeg var liten. Siden da, har jeg sånn høvelig klart meg. I fjord flyttet jeg på instutisjon fordi jeg ikke klarte mer av noe.Nå bor jeg fortsatt på instutisjon å er avhegig av å ha folk rundt meg, for at jeg ikke skal i værstefall ta livet mitt. Jeg elsket å være alene før, men nå syns jeg det er veldig vanskelig.Jeg får fort veldig inntens angst å føler meg fanget i mitt egent hode. Jeg gjør ingen ting med livet mitt nå, har heller ikke så lyst til det pga ting er veldig vanskelig.Derfor har jeg tenkt at det beste hadde vell egentlig vært å få slippe livet.. Jeg har altid klart meg selv å tatt vare på søsteren min pga foreldrene mine ikke var mye til stede. Nå når jeg snart blir 18år klarer jeg meg ikke alene lengre.Jeg har så mye angst for fremtiden fordi jeg vill være en person som klarer meg selv.Hvorfor tror du det plutselig ble sånn?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for at du deler med oss hvordan du har hatt det opp gjennom livet og at du nå er en som selv trenger mye støtte og hjelp. Jeg forstår at du strever og at du blir sliten av å ha det slik!

Jeg vet ikke om jeg kan svare deg helt konkret på det du spør om fordi jeg kjenner deg ikke og må forholde meg til det du skriver til oss. Men slik jeg forstår deg så har du tidlig lært deg å ta ansvar og å legge egne behov tilside. Du har passet på søsteren din og hatt en "foreldrerolle".

Plutselig så klarte du ikke mer og nå har du mye og ta igjen av det du har forsømt i deg selv. Det kan være mange ting - men det som er helt sikkert er at du strever med å skulle ta ansvar igjen for det har du jo erfaring med at er veldig krevende!

Det å la andre ta ansvar for seg er noen ganger helt nødvendig. Det har du kanskje også selv gått glipp av i og med at foreldrene dine har vært lite tilgjengelige.

Samtidig så kjenner du også på at du ikke er helt tilfreds med å ha det slik og at du føler deg fanget. Du får også tanker om at livet er for slitsomt og at du ikke orker mer.

Mitt beste råd til deg er å minne deg selv på at du trenger tid og at selv om du strever nå så skal det ikke alltid være slik. Du må kanskje lære deg ting om deg selv fordi du ikke har fått mulighet til det tidligere i livet når du måtte passe på andre.

Det kan være at den angsten du kjenner på nå handler om det du har erfart. Det trenger ikke bety at du ikke kommer til å få det bra! Men det kan ta tid!

Ikke gi opp!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 3.11.2019

Oppdatert: 3.11.2019