Jeg har selektiv mutisme og det er vanskelig å få seg venner....

Hei!

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du strever og at du har utfordringer som påvirker deg i stor grad.

Det høres også ut som at du forsøker å mestre alt helt alene og det kan jo kanskje kjennes ensomt og uhåndterlig ut. Når vi går med alt helt for oss selv så kan det bli vanskelig å se gode løsninger og det er ikke uvanlig at man kan få selvmordstanker. 

Vi vet at selvmordstanker ofte betyr at det som er vondt og vanskelig skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø.Kan det være slik for deg tror du?

Selektiv mutisme er en form for angst. Så du vil så gjerne men så blir det kanskje vanskelig likevel fordi du får negative tanker om deg selv og at du ikke er bra nok. Du er bra nok! Tankene våre gir oss ikke alltid riktig informasjon og de trenger ikke si sannheten. 

Det høres også ut som at moren din er en god støtte for deg og at du på et vis er litt avhengig av henne. Det kan høres ut som du legger litt press på deg selv til å bli mer selvstendig når du blir 18 år. 

Jeg syns det virker som du forsøker å mestre mye på egenhånd og at du bør oppsøke hjelp for dine utfordringer. Det du strever med kan henge sammen på et vis. 

Jeg vil anbefale deg å be om henvisning til psykolog hos fastlegen din. Der kan du si det du sier til oss. Det å ha noen som kan hjelpe deg med å sortere i tanker og følelser kan gjøre at du vil forstå deg og dine utfordringer bedre og på den måten få det bedre med deg selv og i sosiale situasjoner.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å  lese.

Ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart. Du er god som gull!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier