Spørsmål og svar

Hva betyr å ha "ALVORLIGE selvmordstanker"?

Gutt, 16

Hva betyr å ha "ALVORLIGE selvmordstanker"? Hvor går grensa for vanlige selvmordstanker og alvorlige selvmordstanker? Jeg har søkt mye på muligheter for hjelp men mange er begrensa bak ordet "alvorlige" men jeg skjønner ikke hvor den grensa er. Er det at man har Veldig lyst istedet for bare litt lyst til å dø? Er det når man har allerede begynt å ta sitt liv men angrer? Er alvorlig når man tenker på det hver dag, eller når man har allerede laget en plan? Dette er bare teoretisk og jeg trenger hjelp med å forstå hva det betyr

Svar

Hei

Jeg synes det er bra at du setter søkelys på dette. Noen av uttrykkende vi bruker når vi jobber med psykisk sykdom, kan faktisk være ganske forvirrende! 

Jeg har egentlig ikke noen klar definisjon på hva alvorlige selvmordstanker innebærer, og jeg vil tro at mange psykologer legger litt forskjellig mening i det uttrykket. Selv tenker jeg at alvorlige selvmordstanker betyr at man enten har veldig overveldende tanker om å ta livet sitt, eller at man har seriøse planer om det. Men det kan jo også bety at man har selvmordstanker som man ikke ønsker å gjennomføre, men som er plagsomme og langvarige. Så du har rett i at alvorlige selvmordstanker blant annet kan bety at man har veldig lyst til å dø i stedet for bare litt lyst.

Dersom jeg har forstått spørsmålet ditt riktig, lurer du på om du må ha alvorlige selvmordstanker for å oppsøke hjelp. Det kan hende du har lest at for å få hjelp på BUP, må du ha alvorlige selvmordstanker. Det er fordi BUP tilhører spesialisthelsetjenesten, som tar seg av alvorlig psykisk lidelse. Hvis man har litt mildere selvmordstanker, kan man likevel trenge hjelp, men da er det hovedsakelig kommunehelsetjenesten som skal hjelpe. Det kan være kommunepsykolog eller helsesykepleier/helsestasjon, eller annet innenfor kommunen. Hvis du er i tvil, kan du alltid ta kontakt med fastlegen din for å få hjelp til å vurdere hva som er lurt å gjøre!

Dersom du sliter med selvmordstanker, anbefaler jeg deg å kontakte helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom, eller fastlegen din. Snakk også gjerne med foreldrene dine om disse vanskene, det er viktig at dine nærmeste vet hvordan du har det slik at de kan hjelpe deg så godt de kan. Husk at det finnes mye hjelp å få mot slike vansker!

Dersom du trenger noen å snakke med, kan du alltid ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123, eller Kirkens SOS-telefon på 22 40 00 40. De er der for deg og kan lytte og gi råd, så ikke nøl med å ringe dit hvis du trenger det.

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg håper kan være til hjelp. 

Ta godt vare på deg selv, god klem fra meg!

Vennlig hilsen psykologen.

Besvart: 6.11.2019

Oppdatert: 6.11.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål