Jeg tror jeg har angst

Jente, 16

jeg tror jeg har angst. men hvordan skal jeg fortelle det til foreldrene mine? vi har ikke så godt forhold at vi kan snakke om alt, og hvordan jeg føler meg er noe jeg ikke snakker med dem om. jeg er veldig sjenert så tørr egentlig heller ikke å gå til helsesøster, også igjen vet jeg ikke hvordan jeg skal starte en samtale om det. jeg har sett forslag om å skrive det ned,men jeg føler det blir kleint, siden da må jeg sitte å vente på at de leser det.også hver gang jeg prøver å snakke om hvordan jeg føler meg,eller har det begyner jeg å gråte,men siden jeg samtidig prøver å holde igjen dette,brekker jeg meg.så hvis jeg må snakke med noen om det kommer jeg ikke til å klare det. ingen har noen anelse om at jeg har angst,fordi jeg alltid later som alt går fint,og tørr ikke snakke om følelsene mine.jeg er veldig redd for å finne ut at jeg har en dødelig sykdom,og derfor er jeg redd for å dra til legen,og finner da ikke ut om jeg har angst, siden de tar vel tester på at det ikke er noe annet

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år!

Først vil jeg si at jeg synes det er flott du tar kontakt med oss. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det du beskriver. Å kjenne på frykt for at en er syk eller at det er noe annet kan gjøre at en blir mer bekymret og at en blir mer engstelig. Jeg kan ikke vurdere noen diagnose, men jeg vet at her kan du få god hjelp. Jeg skal prøve å gi deg noen tips for å ta kontakt.

Det å snakke om vonde tanker og følelser er ubehagelig for det fleste. Det er ikke uvanlig å være redd eller grue seg. Kroppen og hjernen jobber hardt for å unngå det som skaper frykt, men sannheten er at det beste en kan gjøre er å oppsøke det man er redd for. Det er selvfølgelig viktig at man får god hjelp og støtte slik en føler seg trygg. Her kan du også få hjelp til å snakke med foreldrene dine dersom du ønsker det.

Sterke kroppslige reaksjoner er helt vanlig. Det er derfor helt greit at du gråter, er redd, blir svimmel, blir kvalm og spyr. Husk at vi som helsepersonell møter personer som har det slik hver dag og vi har god kompetanse til å hjelpe deg med dette. Det er helt greit at du ikke klarer si så mye heller. Ta den tiden du trenger. Det viktigste er at du føler deg trygg. Du kan øve inn en setning eller skrive den på en lapp. Kanskje kan du starte med "Jeg tror jeg har angst". Og så kan du få forklart hvordan dere skal finne ut av dette sammen.

Psykologisk førstehjelp og hjelpehånden er nyttige verktøy om du ønsker tyvstarte litt på å utforske tanker og følelser. Her kan du gå litt mer inn i situasjoner som er vanskelig. Det å skulle snakke med noen er en god start. Hva skjer når du skal snakke? Hvilke tanker og følelser kommer opp? Finnes det noen alternative tanker du kan støtte deg til. Dette krever litt tid og innsats, men er et verktøy du kan bruke resten av livet. Jeg legger ved noen artikler du kan se på.

Sender deg masser av tanker og klemmer. Ta godt vare på deg selv.

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 10.11.2019

Oppdatert: 10.11.2019