Jeg lurer på hvordan jeg kan slutte å være redd for absolutt alt

Hei,

Så fint at du skriver til oss om hvordan du har det, det høres veldig slitsomt ut for deg å være så redd hele tiden.

Siden frykten skaper såpass mye begrensninger i livet ditt, tenker jeg det er veldig lurt av deg å ta tak i det og forsøke å dempe frykten du kjenner.

Dersom du ikke allerede får hjelp, tenker jeg det er viktig i en slik prosess hvor du ønsker å bli bedre, at du får hjelp og støtte på veien. Det kan være vanskelig å få til alene fordi det krever ganske mye av deg.

Store forandringer i hjernen i tenårene kan skape litt kaos i følelsene for mange, og det er ikke uvanlig å kjenne sterk angst i denne tiden. Det virker som du har en type bekymringsangst eller generalisert angst, i tillegg til ocd. Det er ubehagelig og begrensende å ha det sånn!

Spør deg selv hva du egentlig er redd for og om det virkelig er god grunn til å være redd. Vil frykten hjelpe deg på noen måte til å lykkes? Trenger du den?

Skriv dette ned i en dagbok. Prøv å finn gode argumenter for hvorfor du ikke trenger å være redd (på den måten kan du være din egen hjelper). Forestill deg at noen du er glad i har de samme utfordringene og du skal gi dem gode råd for å få det litt bedre.

Den typen angst som du har, må utfordres. Dessverre så klarer ikke hjernen å skille på noe som er ekte farlig og en tenkt fare, så her må du hjelpe den. Hvis du fortsetter å unngå det du er redd for, vil du bare opprettholde og forsterke angsten fordi du bekrefter en falsk frykt. Du er jo redd for noe som i realiteten ikke er farlig.

For å bekjempe angsten, må du venne kroppen til at det den frykter, ikke er farlig. Du kan nemlig dempe angsten din ved å møte det du er redd for med:

- rolig pust

- vennlig og beroligende indre stemme

- en "uredd" kroppsholdning (se ut som om du ikke er redd)

- fokus "utover" og ikke innover.

- ikke lytte til kroppen og hjernen som sier STOPP, ikke gjør det, det er farlig!!

- Repeat! Dette må gjøres mange ganger for å venne kroppen og hjernen til at det går bra, den trenger ikke gå i fight/flight modus, du er ikke i fare.

- Det kan være vanskelig å bekjempe angst, isolasjon, unngåelsen og de negative tankene helt på egenhånd. Snakk gjerne med noen du velger å stole på. Gjerne helsesykepleier på skolen, psykolog eller noen som har kompetanse på psykisk helse.

Husk at tanker er bare en hendelse i sinnet, ikke virkelighet!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no