Spørsmål og svar

Jeg sliter med usikkerhet i sosiale sammenhenger, hva gjør jeg?

Annet, 15

Hei! Jeg sliter med usikkerhet rundt sosiale sammenhenger. Jeg bor for tiden på hybel med en jente på min alder i et hybelhus. Hybelkameraten er populær og flere kommer innom for å se om henne, senest i kveld var to innom og såvidt utveksler noen ord med meg siden hun ikke var her. Jeg har liksom ikke så mye å si til en god del av de jeg omgås med i hverdagen, selv om jeg egentlig er ganske utadvendt. Med vennegjengen hjemme er jeg den som tar ledelsen, snakker mest og får folk til å le, men her... det går liksom ikke. Jeg oppfører meg unaturlig og vet ikke hva jeg skal si. Jeg er født jente, men bryr meg ikke om hvordan jeg fremstår sånt sett. Jeg har ikke kjent på dette før, men for en gangs skyld hadde det vært herlig og hatt en kjæreste og, bare for å vite at noen er der for meg, og som jeg kunne vært der for og. Hatt en "trygg havn" i min usikkerhet rundt sosiale sammenhenger. Hva kan jeg gjøre for å bli likt og bli trygg? Være meg selv, hva nå enn det vil si?

Svar

Hei!

Takk for spørsmålet ditt.

Det kan være sårbart å komme inn i et nytt "miljø" og det at man kjenner at de sosiale ferdighetene man vet man egentlig har "svikter" pga usikkerhet på seg selv i nye sosiale sammenhenger kan være tungt å kjenne på.

Jeg tenker at jeg er helt enig med deg om at det "å være seg selv" vil være det åpenbare målet, men når det er sagt så er jo ikke det alltid så lett. Det som er bra er at du forteller at du tenker at du hjemme med din vennegjeng har en rolle som det høres ut som du trives i. Det å være utadvendt er et personlighetstrekk som man kan ha mer/mindre av og det høres ut som du tenker at du er utadvendt. Personlighetstrekk er noenlunde stabile over tid så dette er nok noe du har med deg som representerer "den du er". Men når det blir vanskelig sosialt så kan noen oppleve at de blir såpass hemmet av uro/angst og i stor grad selvbevissthet (at man tenker over hvordan man opptrer sammen med andre i en slik grad at dette fokuset tar så mye plass at det er vanskelig å konsentrere seg om noe annet) at det går utover hele fungeringen. Kanskje er det slik for deg nå.

Det kan være lurt å øve seg på å la seg selv "være i fred". Dersom du kjenner deg igjen i at du blir veldig selvbevisst og tenker mye over ting som "hva burde jeg si", "hva forventer de av meg nå", "blir det teit om jeg kommenterer på dette" osv. så er det lurt å øve seg på å la seg selv være i fred. Med dette mener jeg at selv om disse spørsmålene dukker opp så kan du øve deg på å hoppe ut i det likevel og vise interesse for de andre. Dette kan du gjøre enten ved å stille spørsmål eller å våge å møte blikket deres, følge med på hva de sier og vise aktivt at du følger med. Forsøk å sette de andre i fokus og la deg selv være i fred. Ikke forsøk å "ta bort" tanker og følelser i kroppen - dette vil ikke fungere. Det er lurt å øve seg på å akseptere at akkurat nå så er det litt vanskelig å fungere sosialt for deg og da skjer det ting i både kropp/sinn som er utenfor din kontroll.

Dersom det blir veldig vanskelig å snu den tunge sirkelen så er det lurt å oppsøke noen du kan snakke med om dette. Et godt alternativ er helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Begge steder er gratis og gir gyldig fravær.

Ønsker deg alt godt og håper det snart blir bedre. Sender deg noen artikler du kan kikke på.

 

 

Med vennlig hilsen psykologen 

Besvart: 11.11.2019

Oppdatert: 11.11.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål