Jeg føler meg bare i veien..

Jente, 19

Jeg meg litt nede. Jeg føler meg bare i veien, hjemmet så føler jeg meg bare i veien, bor med mamma. For ikke så lenge siden fikk jeg høre en historie fra da jeg var liten, og da jeg vae syk og hadde epilepsi, mamma og pappa hadde mye styr med meg og mine to eldre søstre fikk ikke så mye oppmerksomhet, da det var meg de måtte ta seg av nesten heletiden. Og de klandrer mamma litt for det idag, og det er litt sårende for meg å se, spesielt eldre søstren min, hun virker på en måte litt kald imot mamma. Hun og pappa er skilt for lengst. Men uansett når jeg fikk høre det så føler jeg at jeg er til hinder, særlig for søterene mine, når det gjelder dette, vet at det er lenge siden da. På jobben føler jeg at jeg bare er i veien, etter at jeg glemte av en vakt så er jeg LIVREDD for at han sjefen min ikke liker meg eller synes jeg er udugelig og at jeg blir avvist, blei det av en annen sjef så derfor er jeg redd. Også har jeg ingen nære venner. Jeg sliter med å spise å, og søvn.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 19 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har mange tanker og bekymringer nå som gjør at du har det vanskelig.

Når man som liten er syk så kan man ikke noe for det. Det er slik at den som er syk får mer oppmerksomhet og fokus fordi det er nødvendig. Dette går av og til utover søsken som kanskje ikke får så mye i en periode. Dette kan vekke følelser av f eks sjalusi hos søsken. Det er ikke din skyld!

Likevel så kan det virke som denne følelsen av å være i veien følger deg også i andre situasjoner. Du sier du har hatt et uhell på jobb og er nå redd for å bli avvist. Det kan jo i verste fall være en konsekvens dersom man møter en lite forståelse sjef - men heldigvis så er de aller fleste forståelsesfulle og gir flere sjanser.

Du har heller ingen nære venner sier du. Det å være alene og ensom gjør at man ofte går med tanker og følelser helt alene og har ingen å dele dem med. Har du noen arenaer i livet ditt hvor du kan møte folk? Noen hobby eller interesse? Noen på jobb som du kan prate med?

Noen ganger må vi selv våge å ta initiativ og det kan være vanskelig dersom man har negative tanker om seg selv og føler man er til bry. ØV deg på å tenke positive tanker om deg selv! Du er god som gull!

Jeg vil råde deg til å snakke med noen om hvordan du har det. I første omgang kan du snakke med helsesykepleier på helsestasjon for ungdom. Der kan du snakke om det du sier til oss. Det kan være slik at søvn og redusert matlyst har en sammenheng med hvordan du har det. Det er ikke uvanlig at dette også påvirkes av våre bekymringer og indre stress.

Jeg legger ved her noen artikler til deg som jeg ber deg om å lese. Der kan du få gode råd som kan være til hjelp for deg.

Ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart!

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 12.11.2019

Oppdatert: 12.11.2019