Jeg har alltid følt meg annerledes.

Hei kjære deg!

Takk for at du er som modig at du kan fortelle til oss hvordan du egentlig har det. Jeg forstår at du har det vanskelig og at du er ensom med å være deg. Jeg er helt sikker på at det mange som kan kjenne seg igjen du skriver så du er ikke alene - selv om det kan føles slik!

Når vi går med alle tanker helt for oss selv så vet ikke hvordan vi er i forhold til andre. Da kan vi føle oss annerledes eller utenfor. Vi trenger alle å snakke med noen!

Det høres ut som du har en side av når du er med andre og en side av deg som er helt annerledes når det bare er deg. Det er ikke uvanlig og det betyr også at man kan skjule for andre hvordan man egentlig har det. Da tror de andre at du har det bra når du egentlig ikke har det. Da kan man føle seg alene og ikke sett eller forstått!

Selvmordstanker er et symptom på at man ikke har det bra og slike tanker er heldigvis bare tanker - men de betyr likevel at man er lei av å ha det så vondt inni seg.

Jeg syns du skal snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. De er der for å hjelpe ungdom som strever og de har god kompetanse og erfaring. Ingenting er flaut å snakke med dem og - og det er helt greit at man må gå der noen ganger før man føler det hjelper.

Åpenhet hjelper mot selvmordstanker! Det hjelper å snakke med noen om det som gjør at du får slike tanker.

Jeg tror også at de panikkanfallene du får når du er alene har en sammenheng med det som er vondt inni deg. Dette kjenner du best på når du er alene for når du er sammen med vennene dine er du glad og utadvendt!

Det er også helt riktig at mange ting skjer når man er i tenårene og dette merkes både i kropp og i hodet. Men jeg vil likevel anbefale deg å snakke med helsesykepleier om hvordan du egentlig har det.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg lese.

Håper du får det bedre snart!

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier