Jeg har lyst til å kutte meg for å sjekke om jeg innser noe når jeg gjør d
Gutt, 15
hei jeg har lenge følt meg følelsesløs. Jeg har lyst til å kutte meg for å sjekke om det bringer noe mentalt med meg. Jeg føler at jeg kunne tatt selvmord at livet egt ikke spiller noen rolle, det eneste som stopper meg er de jeg er glad i og de som bryr seg om meg, jeg ønsker ikke at de vil bli lei seg eller føle skam i oppdragelsen. Jeg er et fosterbarn som har opplevd å bli flyttet fra min mor til en annen, har flyktet fra hjemlandet mitt og faren min. Vennene mine er helt greie men føler at om jeg hadde dratt ville ikke de reagert noe masse. Jeg er utrolig glad i fosterforeldre e mine å de i meg. Jeg tenker ikke noe negativt om livet men føler meg ikke så utrolig positiv i tilleg. Jeg føler lite sorg å lite glede. Jeg har lyst å kutte meg selv for å sjekke om jeg innser noe når jeg gjør d, men tør ikke viss noen oppdager det å sier ifra til fosterforeldrene mine. Vet at å snakke med fosterforeldrene vil ikke hjelpe, har prøvd psykolog men finner ingen vei.
Svar
Hei gutt 15 år
Så fint at du tar kontakt her med oss i ung.no og ber om råd og hjelp. Jeg skal forsøke å hjelpe deg litt på vei.
Det høres strevsomt ut for deg og jeg forstår at du har det vondt og har hatt det en god stund. Vit at det finnes hjelp å få og at du kan få det bedre.
Vi som jobber med barn og unge vet at det finnes veier ut av det som kjennes så strevsomt, og at det finne bedre løsninger enn å bruke selvskading som en metode for å føle noe. Det er en uheldig metode, som kanskje kan - for noen - kjennes nyttig der og da, men som ikke har en langtidsvirkende effekt. Det vil heller være stor risiko for avhengighet og forsterket følelse av å ha mislykkes. Så jeg vil sterkt fraråde deg å begynne med selvskading.
Jeg vil anbefale deg å snakke med de du har rundt deg. Fosterhjemmet ditt er der for deg og de vil støtte deg og gi deg ekstra omsorg. Det er godt å lese at du er glad i dem og de i deg. Det er et veldig godt utgangspunkt for å holde sammen i det som nå kjennes så vondt for deg. Fosterforeldrene dine kan lytte til deg og trøste deg, samtidig som de kan søke hjelp for deg, så du får den hjelpen du trenger nå.
Du kan også gå til Helsestasjon for ungdom, de har åpent nå i romjulen og vil tilby støttesamtaler og vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.
Det hjelper å snakke med noen, men det kan ta litt tid før du kjenner effekt av eksempelvis samtaleterapi. Så gi ikke opp! Søk hjelp og jobb for at du skal få det bedre. Det fortjener du!
I tillegg kan du forsøke å være ekstra god med deg selv ved å sove godt og nok hver natt, spise regelmessig, være fysisk aktiv hver dag (min en halvtime, eksempelvis gå en lang tur), trene et par ganger i uken og være med gode, trygge mennesker som du har tillit til. Alt dette har god effekt på din psykiske helse og kan gi deg ekstra kraft til å holde ut og jobbe videre med deg selv.
Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.
Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykologen
Besvart: 26.12.2019
Oppdatert: 26.12.2019
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål




