Jeg har skadet meg over tid for å få gråte, straffer meg. Hva gjør jeg?

Hei, jente på 15 år!

Takk for at du skriver inn til oss. Det høres absolutt ikke godt ut å ha det som du har det nå. Kanskje strever du med selvfølelsen din? Det handler om å kjenne at man selv er like verdifull som andre og kjenne at man aksepterer seg selv som man er. Det betyr ikke at man elsker alt ved seg selv og synes at alt man gjør er flott og fantastisk - men at man har en grunnleggende følelse av at man er god nok. Du kan ta en titt på denne filmen om selvfølelse for å se om du kjenner deg igjen i noe av det som blir sagt der. Når det er sagt så er jo det en voksen dame som forteller der, og det er klart at vi vet det at mange som er yngre og i pubertetsalder kanskje strever ekstra med det vi tenker på som selvtillit, selvfølelse, identitet osv. Det er klart at det er en sårbar alder og mange vil nok kjenne at slike temaer blir enklere når man blir litt eldre og sikrere på seg selv. Men dersom du har en veldig tomhetsfølelse og mindreverdighetsfølelse over tid som går utover din daglige fungering så er det nok lurt at du oppsøker hjelp for det. Det er mange som kan mye om slike type problemstillinger og kan hjelpe deg med det gjennom gode tips og støtte.

Jeg ser også at du skriver mye om selvskading og det høres ut som du har vansker med å forholde deg til følelsene dine. Du kan lese om det å sette ord på følelser istedenfor å skade seg i denne artikkelen. Det er lurt å øve seg på å heller sette ord på det som er vondt heller enn å kutte seg for å få gråte. Det høres ut som om dette er noe som har vært vanskelig for deg over tid og nå kanskje har gått over i en slags mestringsstrategi som du tyr til når ting er vanskelig og du kjenner deg lei deg eller mislykket. Ved å se deg selv skade deg selv gjentatte ganger så "bekrefter" du på en måte ovenfor deg selv også at du "fortjener det" som du sier, fordi du er jo vitne til at du selv skader deg selv. Dersom du hadde sett noen andre skadet noen du var glad i slik du skader deg selv hadde du helt sikkert reagert på dette - fordi det er ikke slik at man skal bli straffet for den man er. Slik du har det nå så høres det ut som du straffer deg fordi du opplever at du ikke lever opp til en standard som høres ut som er laget av deg selv. Slik du beskriver forholdet til kjæresten din så synes han at du er helt topp - men du strever med å tro på det selv. Det må være slitsomt. Også dette er det mulig å få hjelp til å jobbe med.

Du kan ta kontakt med fastlegen din eller Helsestasjon for ungdom for å få hjelp videre. Du kan be om henvisning til BUP ved behov.

Ønsker deg alt godt og håper du kjenner at ting snur snart. Det er lurt å ta tak i problemene før de får trykket deg enda mer ned. 

Med vennlig hilsen psykologen