Jeg greier ikke leve mer, har piller klar og vil dø men vil samtidig ikke

Hei, jente på 17 år!

Jeg forstår at du er inne i en veldig vond periode nå. Som du sier selv så har det svingt litt hvordan du har hatt det og selvmordstankene har vært "av og på". Det er viktig at du husker på nettopp dette - at følelser og situasjoner svinger og selv om alt føles helt håpløst ut nå så vil det ikke være sånn for alltid. Det lover jeg. Du skriver jo også at du ikke vil dø fra de du er glad i - hold fast i dette! Dine nærmeste hadde fått det forferdelig vondt uten deg.

Så dumt at du ikke føler du får nok og riktig hjelp. Det kan også være at du er veldig nedstemt nå og at det derfor kan være vanskelig å se at noe skal hjelpe. Noen ganger vil man gjerne trenge å komme litt "ovenpå" for å klare å se at ting faktisk nytter. Andre ganger kan det være lurt å forsøke å jobbe sammen med hjelperne på en annen måte. Har du gitt beskjed til de som hjelper deg om at du ikke føler du får nok/rett hjelp? Dersom ikke er det lurt at du tar opp med din behandler nettopp dette. Jeg vet godt at det kan være veldig vanskelig - men samtidig er det lurt for da kan dere få snakket om dette og kanskje behandleren har tips til noe annet dere kan prøve. Det finnes ulike behandlingsmetoder og det finnes ulike måter å tenke/snakke om de samme problemene på.  

Det er veldig viktig at du ikke tar pillene du har. Dette kan gå veldig galt og det er umulig å spå hva som vil skje. Det du heller må gjøre er å gå til din behandler på BUP og fortelle at du har hatt disse tankene. Det høres ut som om du har desperate tanker og at dette er et rop om hjelp - innerst inne ønsker du ikke å dø og du er også redd du skal angre dersom du tar pillene. Det er viktig at du holder fast ved dette og forteller til dem rundt hvordan du har det. 

Ikke gi opp håpet. Det er helt sant at ting vil snu og du vil ikke ha det som nå for alltid.

Jeg ønsker deg alt godt og sender deg en god klem

Med vennlig hilsen psykologen