Jeg sliter veldig med depresjon, går veldig utover studiene.

Hei, jente på 19!

Dette hørtes veldig tungt ut. Det er vondt og vanskelig å streve med depresjon over tid. Heldigvis går depresjon som regel over og vil i alle fall ikke være like tung hele tiden - så hold ut!

Jeg skulle til å skrive at mange større byer har godt etablerte helsetjenester med psykologtilbud til studentene sine, men jeg ser at du allerede får psykologhjelp. Det er nok lurt å fortsette med samtalene og behandlingen der dersom du får sjansen til det. Det tar ofte litt tid å etablere både god relasjon/allianse, kjemi og å finne ut av et felles mål. Det kan være mange måter å komme ut av en depresjon på og for mange er det nyttig å finne ut hva det er som "driver" depresjonen. Det er absolutt ikke alltid man finner svaret på det, men for noen kan det være nyttig. Det kan være tema som f.eks selvfølelse (om man har en kjerneantakelse "på bunnen" under depresjonen som sier at man er faktisk like mye verdt som andre og fortjener egentlig å ha det bra eller helt motsatt f.eks), indre kritiker (hvordan man "snakker" til seg selv), om man har ramlet ut av gode rutiner (trening, venner, mat, søvn er viktige tema) eller om det har skjedd noe spesielt skremmende eller tungt i det siste som man er ekstra lei seg for (brudd, pengeproblemer, tapte sjanser på venne- eller familiefronten) om man grubler mye (typisk på framtid, hvordan ting skal bli, hva andre mener osv). Det kan altså være så mangt. Som sagt er det ikke alltid man finner ut av det og det er ikke nødvendigvis viktig for å komme seg ut av det heller - men samtidig kan det gi en liten pekepinn på hvor man setter inn "støtet" i behandlingen. 

Når det er sagt så spør du om det er noe mer man kan gjøre. Du kan f.eks se på dette programmet dersom du vil lete etter noen tips.

Det er også viktig ta vare på seg selv så godt man kan. Du skriver ikke så mye om hvordan tilværelsen din er nå og hva det er som er verst og tyngst. For noen kan det være lurt å legge bort litt forventninger for en periode. Kanskje har man for høye forventninger til hva man faktisk klarer å prestere i en veldig tung periode. Det kan være lurt å forsøke å finne tilbake til gode aktiviteter for seg selv (typisk ting man likte/hadde det bra med før). F.eks ulike former for hobbyer, trening, matlaging, venner/familie som man har det bra sammen med osv. 

I tillegg er det også lurt å være "avklart somatisk" i forhold til å vite at man ikke har noen vitaminmangler eller andre ting som gjør det verre å komme seg pga. lavt energinivå eller lignende.

Når det gjelder om du skal ta det opp med professorene så er det litt opp til deg. Kanskje kan du gjøre det for å se om det er noen ting som kan bli tilrettelagt (for en periode) for at du kan klare å "hente deg litt inn" ifht. studiene. Kanskje har de noen innspill/tanker basert på erfaringer med andre som har hatt noe av det samme som du kan dra nytte av. 

Jeg ønsker deg alt godt og håper at det snart snur. Det blir bedre!

Med vennlig hilsen psykologen