Jente 15 år! Alt har rast sammen på få dager og føler meg åleine.
Jente, 15
Alt har rast sammen no på noken få dager. Har nettopp kranglet med ein av mine beste venner og vi er ikkje lengte venner. Eg har fått vite at hemmligheter eg har sagt til venner har komt videre og så har dei sagt da videre til andre. Føker meg dålket i ryggen. Føler meg veldig åleine no, siden eg ikkje kan stole på noken av vennane mine. Eg har og no fått mye stress pga skulen, da er mye lekser, innleveringar, framføringer osv. Eg blir stressa og mentalt sliten. Er blir og stressa og sliten av diskusjonar eg har hatt på nette med folk om rasisme og homophobia. Da går ekrstra inn på meg fordi eg er panfil og halv asiater, so føler meg "angrepet". Eg har og dårlig sjøltillit og er ofte deprimerte. Veit liksom ikkje kva eg skal gjera. Kan liksom ikkje ta fri frå skulen, og få meg tid når eg treng da, bur i eit lite hus so da finst egt ikkje noko som heiter meg tid eller privatliv.
Svar
Hei!
Det er ikkje rart du blir stressa og sliten etter alt som har skjedd med deg og vennene den siste tida. Det er vondt å oppleve at venner snur ryggen til og avviser deg.
Samtidig har du mykje å tenka på med skulearbeid, innleveringer og framlegg. Det er heilt normalt at du føler deg stressa og sliten no.
Det er ikkje lett å skulle gjera det "riktige" tingene heile tida. Å seie hemmeligheter til venner kan straffe seg. Ikkje alle klarer å holde på hemmeligheter og det er lett å føle seg dolket i ryggen. Prøv å være overbærende og tenke at det kan skje de fleste. Ungdommer deler ofte ting i beste mening uten alltid å tenke konsekvenser.
Du treng å få tid til å ordne opp i det som skjer rundt deg. Det er vondt å oppleve å mister venner, men ha tru på at ting vil ordne seg igjen, berre du bruker litt tid. Kanskje kan du lære litt av det du står i no, når du får litt tid på deg til å rydde opp i kaoset.
Du verkar ellers som ei engasjert jente som står opp for deg sjølv og andre når det gjelder rasisme og homofobi. Det er bra å forsvare seg når ein føler seg "angrepet". Det er fint og bra å være engasjert og kjempe for det ein trur på. Samtidig beskriv du deg sjølv som ei jente som er litt sårbar og ikkje har så mykje sjølvtillit og ofte er deprimert. Da er det ofte meir krevande å stå i slike kamper, særleg om det blir fleire samtidig.
Har du snakka med foreldra dine om korleis du har det? Foreldre ønsker at ungene sine skal ha det bra og det kan vere godt å opne seg for dei og få trøst og råd.
Eg tenker også at du treng å snakke med nokon som kan hjelpe deg å sortere tankane og følelsene dine og gi deg god veiledning, slik at du får det bra igjen. Eg anbefaler deg å snakke med helsesykepleier på skolen. Ho er vant til å hjelpe ungdommer med slike utfordringer som du står i, og ho har taushetsplikt, men vil kunne hjelpe deg.
Vis det du har skrevet til oss og med svaret vårt, så blir det enklare for deg.
Eg legge ved nokre artikler som du også kan lese.
Håper svaret mitt vil vera til hjelp for deg og ønsker deg lykke til!
Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no
Besvart: 9.2.2020
Oppdatert: 9.2.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


