Har det vanskelig med familien og på skolen, det går ut over søvn.

Hei

Det høres veldig slitsomt ut for deg å få det så vanskelig når du skal sove. Det er lenge å gå to måneder i den tilstanden som du beskriver her.

Det første jeg vil si til deg er at det er ganske vanlig å ha triste tanker om kvelden. Da er vi endelig alene med oss selv, det er stille rundt oss og lite annet som opptar oppmerksomheten vår. Da kan tanker som har ligget i dvale hele dagen våkne opp og gå helt "bananas". Det kan føles som et voldsomt kaos som bare velter rundt i hodet og gjør det umulig å falle til ro. Et slags tankekjør. Kjenner du deg igjen i en slik beskrivelse? Husk da at det du tenker ikke nødvendigvis er sant! Mange små, ubetydelige problemer kan plutselig virke veldig store og viktige, uten at de egentlig er det. Følelser kan bli urimelig sterke på kvelden fordi vi er litt ekstra sårbare når vi er trøtte og alene med oss selv. Vi er rett og slett ikke så gode til å løse problemer når vi egentlig skal sove.

Jeg tror derfor det kan være nyttig for deg at det første du gjør er å bli bevisst hvilke negative tanker du sliter mest med. F.eks: Hva, konkret, med skolen stresser deg? Hva i familien er vanskelig, og hva kan du gjøre noe med og ikke? Ofte tenker vi mye på ting vi ikke kan gjøre noe med og det er fryktelig slitsomt for vi kommer liksom ikke noe lenger! Det ender bare med at vi fortsetter i en "loop", med å hate, irritere oss, være lei oss.

Når du har funnet ut hvilke tanker du plages mest av (det er lurt å gjøre den jobben på dagtid) kan du utforske disse. Du kan for eksempel spørre deg selv om det du tenker er nyttig, eller om det kan være at tankene du har ikke hjelper deg der og da. Når du har lagt deg for å sove hjelper det f.eks lite å tenke på at du burde gjort noe mer med skolen den dagen, for da er det for sent og det beste for deg er å sove. Lag heller en avtale med deg selv om noe konkret du vil gjennomføre av skolearbeid dagen etter. Og si til deg selv at det er OK å sove på kvelden, det er faktisk bra for deg for at hjernen din skal kunne virke godt i morgen. 

Det hjelper heller ikke å tenke på alt det vanskelige i familien rett før man skal legge seg. Men hvis det er noe som stadig plager deg med familien din kan du forsøke å finne ut hva dette handler om. Det som får deg til å hate familien din høres ut som noe du trenger å få pratet om. Er det noe du vil gjøre noe med? Kunne du tenke deg å gå å prate med noen om det som skjer hjemme? Det syns jeg du skal! Forsøk å finne ut hva det er du savner når du sammenligner din egen familie med andres. Ved å prate med f.eks helsesykepleier på skolen din kan du sortere tankene dine og dermed bli mer klar for å få snakket med foreldrene dine om hvordan du har det hjemme. Du kan også få hjelp av helsesykepleier i en sånn prat, ved at han/hun kaller inn foreldrene dine til en prat der du enten er med eller ikke.

Helsesykepleier kan også hjelpe deg å kontakte barnevernet eller andre hjelpere, om det viser seg at det som skjer hjemme hos deg er veldig vanskelig og alvorlig. 

Det viktigste er at du gjør noe når du har det så vanskelig at du bare gråter og ikke får sove. Jeg håper for deg at du får litt hjelp og at du etterhvert får det bedre. Alt godt til deg. 

Vennlig hilsen familieterapeuten