Vennen min sliter psykisk og jeg føler jeg blir dratt ned i "gjørma".

Jente, 18

Hei, Jeg har en venn som sliter psykisk, både med angst og depresjon, og jeg trenger råd! fordi jeg har flere ganger vært rundt når hun får angstanfall eller bare blir stressa av situasjonen hun er i, jeg har full forståelse for at ting kan være vanskelig og tøft, men jeg synes det er vanskelig å forholde meg til henne til tider fordi jeg selv ikke sliter, jeg vet ikke hva jeg skal si eller hvordan jeg skal oppføre meg. jeg synes også det er vanskelig fordi jeg klarer ikke se hva som er galt i livet hennes, jeg klarer ikke å skjønner problemet eller hvor angsten kommer fra. jeg er en positiv jente som trener mye positivitet rundt meg, og noen ganger føler jeg at jeg blir dratt ned i "gjørma" med hun. jeg synes det er vanskelig å være i en situasjon hvor vennen min sliter så mye som hun gjør og jeg skal være ærlig å si at jeg blir sliten av å hele tiden være en støtte pinne, mye fordi jeg ikke relaterer til angsten eller depresjonen. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Du setter godt ord på det du føler og beskriver situasjonen din på en god måte.

Først vil jeg si at vennskap generelt skal være gjensidig, begge skal gi. Det skal også vær lystbetont. Man kan ikke bare snakke om alt man strever med. Man kan ikke være terapeut for en venn. Du har ikke ansvaret for hennes psykiske helse, like lite som hun har det for din. Du har rett til å skjerme deg selv, passe på deg selv og ivareta deg selv. Du har rett til å trekke deg litt unna. Du er viktigst for deg.

Kanskje vet du noe om hun har kontakt med helsepersonell og prater med voksne om angsten sin? Dersom hun ikke gjør det kan du forsøke å motivere henne for å prate med fagpersoner om dette.

En venn som har problemer trenger en forutsigbar venn, men også en venn som er ærlig og setter grenser for seg selv. Forsøk å si noe om det du skriver her til oss. Hvis det føles riktig for deg kan du si at du vil fortsette å ha kontakt med henne, men at du trenger at dere er sammen og finner på vanlige ting også. At problemet ikke får for mye fokus. Det handler om at du setter grenser for hva som er greit og ikke for deg.

Jeg kan godt forstå hvis dette er vanskelig for deg å snakke med henne om. Da vil jeg tipse deg om å snakke med noen om hvordan dette påvirker deg. Gjennom noen samtaler kan du få hjelp til å se hvordan du kan si noe om dine behov og samtidig være en venn for personen. Oppsøk helsestasjon for ungdom for en prat.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 5.2.2020

Oppdatert: 5.2.2020