Hvordan fortelle vennen min at jeg sliter?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker. Det er helt forståelig at du gruer deg til å fortelle hvordan du har det. Det å bli veldig personlig er skummelt for mange, men igjen er det så viktig for å få støtte og hjelp.

Det er nok sikkert mange ting du gruer deg til i samtalen. Kanskje tenker du, «vil vennen min ta det på alvor?», «Vil det bare gjøre det verre?».

Det er vanlig å grue seg til å snakke med noen om vonde ting. Du gruer deg til å snakke med din venn, men mange holder også igjen for familie og andre voksne som helsesykepleier, lege eller psykolog. Det er forståelig at det er så vanskelig å åpne seg helt i samtaler men det kan føre til at du blir mer fortvilet og lei deg.

Hvis det er vanskelig å starte samtalen, kan du begynne med å si akkurat det. Det kan for eksempel være: «jeg må fortelle noe jeg synes er litt vanskelig å snakke om». Da vil den andre personen lytte godt, og kanskje hjelpe deg i gang med noen spørsmål.

Dere kan for eksempel gjøre noe sammen når du bestemmer deg for å snakke – gå en tur eller lignende. Tenk gjennom hva du tror passer best for deg. Det burde være i en situasjon der dere har god tid, og på en plass det ikke er andre venner tilstede. Kanskje kan dere møtes hjemme hos en av dere? eller på kafe?

Det kan være en fordel å ikke ha planlegge for mye hvordan samtalen skal bli. Det er svært sjelden at det blir slik du har tenkt deg. Veldig mange planlegger i detalj, men opplever at samtalen blir mye enklere enn det de fryktet. Det er gjerne den første setningen som er vanskeligst å få satt ord på,

Alt etter hva dere snakker om kan det være greit å si at du skjønner at vennen din blir lei seg eller overrasket, og at det er greit. Gi rom for følelser. Når dere prater sammen, er det viktigste at du er ærlig og vennlig. Gi rom for at vennen din kan si hva hen tenker, og lytt til hva hen har å si. Avslutt samtalen ved å si at om vennen din har behov for å prate mer om det, så kan dere det. Det er viktig å ikke legge lokk på ting.

Hvis dere har snakket om noe som er vanskelig for deg, er det mulig at vennen din ikke vet helt hva hen skal si og blir litt stum, selv om hen bryr seg om deg. Det er greit, men mange gruer seg til hvordan den andre skal reagere. Når man åpner seg og blir personlig så er man sårbar og ekstra redd for å bli skuffet og det er helt naturlig.

Hvis du har bekymringer, ting du gruer deg til eller grubler mye på, får du sortert tankene når du setter ord på dem. Når du snakker med noen om det kan du også få støtte og råd om hva du kan gjøre. Når du har vonde følelser hjelper det at en annen person kan forstå og lytte til hvordan du har det. Da vil du føle deg roligere og de vonde følelsene blir litt lettere å bære.

Men, det er også viktig å huske på at vennen din er din venn og skal ikke bli din terapeut. Det vil si at du burde også snakke med fagpersoner om hvordan du har det. Det kan du lære deg metoder for å få det bedre med deg selv og følges opp.

Håper at du får dette til, heier på deg og ønsker deg en fin ungdomstid.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.