Mor aksepterer ikke at jeg er tenåring og jeg har ikke livsglede lenger.

Kjære deg

Det høres veldig vondt og vanskelig ut for deg, og jeg forstår at du er fortvilet og gjerne vil ha litt råd og hjelp nå. Jeg skal forsøke å hjelpe deg litt på vei.

Det er ikke greit å ha det sånn som du har det, og vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre med deg selv. 

Det er trist og uheldig at du opplever så lite forståelse der hjemme. Det må kjennes utrygt for deg, og det er nok veldig vondt når moren din truer som hun gjør. Det er ikke greit, og det synes jeg hun skal stoppe med. 

Jeg vil be deg om å oppsøke helsesykepleier på skolen din og fortelle om hvordan du har det, både hjemme og på skolen. Du kan også vise det du har skrevet inn til oss. Hun vil forstå, ta deg på alvor og hjelpe deg. Helsesykepleier kan snakke med moren din og hun kan ta kontakt med kontaktlæreren din og få til endringer slik at det blir bedre for deg på skolen. Hun vil også vurdere om du og familien din er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Barneverntjenesten, Psykisk helsetjeneste i kommunen eller BUP. 

Alternativt så kan du oppsøke Helsestasjon for ungdom. De vil også kunne hjelpe deg.

Ikke gi opp! Det finnes hjelp å få. Jeg ber deg om å holde ut og oppsøke hjelp. Det er det beste for deg nå.

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen