Hva skal jeg gjøre når jeg opplever at foreldrene forskjellsbehandler meg?

Jente, 13

Jeg begynte nettop på speidern og nå vil mamma at lillebroren min skal gå med meg. Det virker som om hun tror vi er tvillinger han er 3 år mindre en meg. Når jeg så at jeg ikke vill at han skal være der med meg , så ble mamma og pappa veldig veldig sint.de sa «jeg hater at du er å veldig sjalu». Og «du unner ikke at broren din skal ha de moro» de sier at vi er søsken og det er andre søsken i gruppa. Men broren min går rundt på skolen og lager stygge rykter om meg og skader meg ofte. Mamma og pappa behandler meg som Om han er eldre en meg.når jeg sier i fra at de fårselsbehandler meg fra han og storesøsteren min så blir de enda sintere. De klager allltid på mitt rotete rom og truer med å ta telefonen min men søsteren min slipper det.de,skryter bare av han og sier at jeg må være sånn. Når vi krangler så er det alltid min feil og ikke hans. Jeg blir så sint og lei meg. Før så var jeg en del med mormor men nå så sier mamma og pappa at jeg rømer ditt og at jeg ikke kan bare gjøre det......

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er ikke godt å oppleve at de blir sinte og at du ikke blir forstått. Det er lett å oppleve at dette er urettferdig og da kan jeg forstå at du blir trist og lei deg.

Samtidig er det muligheter for at du skal få det bedre i familien din og at foreldrene dine skal forstå deg.

Forsøk å snakke med foreldrene dine når dere ikke krangler eller er uenige. Be om en prat når dere alle er rolige og ikke er i konflikt. Da er det lettere å prate sammen.
Fortell at du ønsker å si noe om hvordan du opplever situasjonen hjemme og hvordan du egentlig har det inni deg. Si at du kan være lei deg og sint. Det er viktig at foreldrene dine vet hva du føler.
Skriv ned episoder og hvordan du opplevde disse. Det er fint å bruke eksempler når du skal fortelle om hvordan du har det fordi det kan være lettere å forstå deg da.
Lytt også til foreldrene dine når de snakker. Da viser du at du kan høre på hva de sier. Når du lytter til de er det også lettere for at de lytter til deg.
Søk støtte i andre. Besøk mormoren din. Kanskje kan dere snakke litt sammen om hvordan du har det. Noen ganger er det godt å dele det som er vanskelig med noen andre. Spør gjerne hva mormoren din tenker. Kanskje har hun noen gode tanker og ideer.
Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen. Der kan du forklare hva som skjer hjemme. Når du opplever å dele det som er vanskelig vil du oppleve å bli forstått og få støtte. Da er det også lettere å håndtere det som er vanskelig.

Våg å si i fra om hvordan du har det. Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 14.2.2020

Oppdatert: 14.2.2020