Jeg tror jeg er deprimert, vil ikke si det til mine foreldre. Hva gjør jeg?

Jente, 14

Hei. Jeg tror kanskje jeg er deprimert og vet ikke hva jeg skal gjøre, vil ha hjelp men vil ikke si det til mamma og pappa. Skjønner dere kommer til å si at det er best men jeg vil ikke at de skal bli så bekymret for meg som jeg vet de hadde blitt hvis jeg sa noe. Og jeg er alt for god til å skjule følelsene mine, så ingen aner noe, selv om de siste to årene har vært ekstremt tunge. Før så grein jeg flere ganger om dagen i flere måneder og i søvn hver natt mens nå føler jeg ingenting, som om jeg er tom innvendig. Ingenting betyr noe for meg lenger og jeg er lei av å vente på at ting skal bli bedre. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 14 år!

Dette hørtes vanskelig ut. Du har det ikke så bra og har ikke hatt det på en stund heller slik du beskriver det.

Og det stemmer at jeg har mest lyst til å skrive at det er best at du involverer foreldre. Dette fordi du er så ung som du er og at du bor hjemme. Foreldrene dine har også ansvar for deg i flere år til.

Du forteller at du skjuler følelsene dine og at foreldrene dine blir så bekymret for deg. Jeg tenker at det kan nok stemme at foreldre blir bekymret - men på en måte så kan man vel si at de burde være mer bekymret dersom du ikke får hjelp? Du sitter nå inne med følelsene dine og har periodevis grått flere ganger om dagen og tenker at du er deprimert. Foreldre flest vil det beste for sine barn og dersom du tenker på det på en annen måte så ville det vel vært best både for deg og dine foreldre at du fikk hjelp til å få det bedre? Når det er sagt så er det også slik at ved at dine foreldre ikke vet så kan de heller ikke hjelpe deg. De blir på en måte "fratatt" muligheten til å være ekstra støttende for deg ved at de ikke vet at du trenger dem ekstra mye nå. Så jeg tenker at det er best for alle at dette kan snakkes om dersom det går.

Så mitt råd er at du forteller det til dem selv om det er vanskelig. Eventuelt kan du vise dem dette spørsmålet/svaret fra ung.no.

Du kan snakke med Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Kanskje trenger du henvisning til BUP eller andre som kan hjelpe deg og da må dette gå gjennom fastlegen eller Helsestasjon for ungdom. Ettersom du er under 16 år vil dine foreldre da mest sannsynlig bli involvert i saken.

Et annet tips er at du snakker med noen på nettet som kan støtte deg og gi råd videre. Trenger du å skrive/chatte/snakke med trygge voksne kan du bruke Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge (denne er nå døgnåpen).

Jeg ønsker deg alt godt - ta vare på deg selv. Håper du klarer å gi beskjed om at du trenger noen å snakke med og få hjelp.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 16.3.2020

Oppdatert: 16.3.2020