Har dere noen tips til å tenke og føle meg bedre?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, og forteller hvordan du har det og hva du tenker på.

Vet du, med din innsikt og dine refleksjoner, så tror jeg at du allerede har gode forutsetninger for å kunne håndtere høsten, og det som kommer på en god måte.

Når jeg leste spørsmålet ditt så fikk du meg til å tenke på noe:

Jeg så på en video på youtube med en foreleser med bakgrunn i psykologi nå nylig. Hun fortalte om hjernen, og at når vi er stresset og nervøse (eller kjenner på angst) så er det gjerne tanker til fremtiden og det vi ikke har kontroll på som det handler om: det er tanker som hva hvis det skjer? Hva hvis det ikke går? Hva gjør jeg? Hva skjer med meg?

Ofte er det små katastrofetanker om noe som kan muligens, kanskje kan skje senere, og hvor det kanskje er lite sannsynlig for at det kan skje.

Dette er negative ladede tanker, og tanker vi ikke har noe svar på. Hun mente da at det man kan gjøre for å stilne disse tankene er å stille et motspørsmål: “hva om det ordner seg?” (what if it works out?).

Når man stiller seg selv dette spørsmålet, så stiller man et spørsmål til hjernen sin som den kan jobbe med. For hjernen jobber etter en bestilling basert på hva vi fokuserer på. Og når du flytter fokuset over på: hva om det ordner seg? Så setter du hjernen din i arbeid til å finne gode løsninger.

Og de løsningene kan vi også være her med deg, og prøve å hjelpe deg med ved at du leser artikkelen under om avstandsforhold, og ti tips for et godt forhold.

Nå er det sånn at man må være to stykker for å fremme et godt forhold, men bare det å ha disse verktøyene i bakhånd kan være en trygghet for deg.

Så tenker jeg det at å fortsette å fokusere på deg selv, og invistere og bygge opp ditt eget liv, kan hjelpe deg med å flytte fokuset over på gode ting for deg selv.

Selv om du savner han. Til slutt så vil jeg si at det savnet du kjenner på, kan du også ufarliggjøre ved å øve deg på takknemlighet.

Nå kan det være at du er veldig takknemlig i deg selv allerede, og da er det supert, men i stedet for å tenke ååå jeg savner han sånn, hva skal jeg gjøre, har han sendt snap? Etc, så kan du snu det til: tenk så heldig jeg er som har en kjæreste jeg savner, og som jeg gleder meg til å se? Nå tar det litt tid før jeg ser han igjen, men kanskje jeg kan sende han en liten melding?

Når du gjør noe av det som er naturlig for deg i savnet slik som å sende en melding, og lar deg selv være deg, så vil det heller ikke føles så pressende etter hvert, men det blir heller mer en del av deg og en del av hverdagen din å håndtere.

Når relasjonen endrer seg (når han flytter vekk) så får dere muligheten til å utvikle dere sammen på en annen måte, og potensielt bli sterkere. Det er også en god motivasjon.

Nå kom jeg ikke med et klart svar til deg i dag, men heller noen tanker til det d du står i.

Forhåpentligvis kan disse tankene jeg har listet opp her være med på å hjelpe deg selv til å reflektere over det på andre måter, og kanskje ta et steg nærmere å finne en slags ro i det.

Ta vare på deg selv, og ønsker deg alt godt! Sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.