Jeg bor i et fosterhjem jeg minst ville til.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om hvordan du har det.

Jeg forstår at det er fryktelig vanskelig å bo i et hjem du ikke selv ønsker. Da blir det ekstra vanskelig å få en god relasjon til de som skal være dine fosterforeldre. Og dermed blir livet en kamp.

Det er vondt å gå med så mye sinne, tristhet, sorg og savn inni deg. Du ønsker sikkert bare å ha det godt, trygt og fredelig.

Kanskje du kan snakke med fosterfamilien din i fredstid, når dere ikke er sinte og sure på hverandre, om hva som er dine behov, hva du trenger for å ha det godt i livet ditt og hvordan dere skal ha det sammen?

Det kan hende at fosterforeldrene dine ønsker at du skal ha det bra og gjør det de tror er best for deg (selv om det ikke alltid føles sånn for deg og du opplever å ha andre behov).

Det er lett å si mye man ikke mener når man er sint, og da kan stemningen blir dårlig i lang tid. Prøv å snakk sammen og få et bedre forhold.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no