Kan ADHD gi angst og depresjon?
Jente, 14
Hei! for litt siden hadde jeg en hendelse der pappa fant meg ruset med alkoskjokk. Jeg personelig husker ikke så mye. Etter denne dagen har mye gått veldig inn på meg, jeg har mistet en av mine nermeste og det har blitt mye på en gang. For ikke lenge siden fikk jeg en oppdaget ADHD diagnose. Men jeg lurer fortsatt på om jeg har angst. det er vannskelig og sette ord på ting, men har har tatt selvtester for angst, å etter hver test har det stått at det er tydelige tegn på angst. det samme gjelder depresjon. Men jeg er veldig redd for å si i fra, og samtidig vet jeg ikke om det er ADHD som gjør at jeg føler det sånn eller om jeg faktisk har disse lidelsene itilegg. Jeg vil ikke si i fra, der gjør at de syns synd på meg og beskymrer seg. der vil jeg absolutt ikke
Svar
Hei!
Jeg forstår at det har vært mange vonde hendelser for deg den siste tiden og at du føler deg ekstra sårbar nå. Jeg forstår at du har mange spørsmål knyttet til både angst og depresjon men også ADHD diagnosen din.
Det er jo fint at du ikke vil gjøre foreldrene dine mer bekymret enn de er men jeg syns likevel at du bør si fra om det du sier til oss. Foreldre vil jo som oftest hjelpe barnet sitt som strever og du trenger ikke gå med alt helt alene eller finne ut av alt på egenhånd.
Hvordan ville det være for deg å snakke med faren din om det som hendte når du fikk alkosjokk? Det er vondt å komme i en slik situasjon der man ikke husker noe og hvor man blir funnet av foreldre. Det kan noen ganger gi oss negative tanker og det å snakke om det i ettertid kan gjøre at du får det bedre med deg selv.
ADHD er en diagnose hvor man også kan ha både angst og depresjon. Jeg syns du burde snakke med noen om diagnosen din og hvordan du har det med den. Ved å snakke om det så kan du få hjelp til å forstå dine reaksjoner og hvordan du på best mulig måte kan leve godt med de utfordringene som du den gir for deg. Det er mange variasjoner av ADHD og jeg vet dessverre ikke nok om din bakgrunn til å gi deg noe mer konkret svar.
Mitt råd til deg er å snakke med helsesykepleier i første omgang. Der kan du si det du sier til oss. Jeg vil også anbefale deg å være åpen med foreldrene dine. Det å snakke med den legen eller psykologen som ga deg diagnosen kan også være hjelpsomt.
Det er alltid godt å ha noen rundt oss som kan støtte oss og hjelpe oss når vi ikke har det så bra. Det å sortere i tankene sammen med noen kan gjøre at du føler deg mindre alene med alt du går med inni deg.
Det å miste noen man er glad i kan også gi oss vonde tanker og følelser og det å bli lei seg og få vonde tanker er ikke så unormalt. Kanskje du skal snakke med noen om hvordan det er for deg å ha mistet noen nær?
Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.
Ønsker deg alt godt.
Hilsen psykiatrisk sykepleier
Besvart: 29.3.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



