Jeg savner barndommen, er det normalt?

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Du skal vite at det ikke er så uvanlig å kjenne på de følelsene som du gjør og tenke tilbake på barndommen.

Ungdomstiden kan være vanskelig på mange måter. Du er nå 15 år og er i en overgang mellom barn og voksen. Presset øker og du utvikler deg mye, både fysisk og psykisk. Det at du savner den bekymringsløse barndommen er ikke så rart. Kanskje er man ikke forberedt på at det skulle bli så komplisert å være ungdom. Jeg tenker at din lengsel etter barndommen din handler om at du ikke helt har funnet din rolle/plass i ditt nye miljø, og derfor hadde det vært bedre å bli i det gamle, kjente og kjære.

Å være usikker er noe som henger ved alle ungdommer. Alle har noe de er usikre på. Alle har noe de er misfornøyd med. Usikkerhet rundt eget selvbilde kan gjøre at en trekker seg unna andre og gruer seg til å ta kontakt.

Jeg anbefaler deg å snakke med noen utenom familie om hvordan du har det nå. Helsesykepleier er vant til å prate med ungdom om dette. Det å få satt ord på følelsene og sagt det høyt til en som lytter og forstår kan være til god hjelp. Sammen kan dere finne ut av hvordan du kan få det bedre.

Lykke til - husk at du er UNIK!

Vennlig hilsen

helsesykepleier