Bruker nesten all tiden min til å tenke på broren min.

Jente, 16

Hei. Jeg bor sammen med mine foreldre og bror på 13 år. Vi har hatt det kjempefint, og gjorde ofte morsomme ting sammen. Nå i det siste (egt de to siste årene) har alt forandret seg. Begge foreldrene mine krangler alltid med broren min. Han er alltid sur og lei seg, og det eneste de gjør er å kjefte på han. Jeg vet det har mye å gjøre med at han har andre interesser enn det en ‘typisk gutt’ har. Han liker å bruke sminke, kjoler (eller andre ‘dameklær’), og følger med på gutter som gjør det samme på sosiale medier og blir nok inspirert der. Mine foreldre er i mot alt dette, og det eneste de gjør er å kjefte, noe jeg synes er veldig urettferdig. Broren min blir derfor sur, stenger seg selv inne og tuller alltid med å si han skulle ønske han var død. Dette gjør meg svært trist. Har prøvd å si ifra til foreldrene mine. Tror heller ikke de skjønner hvor mye det påvirker meg også. Bruker nesten all tiden min til å tenke på broren min. Hva bør jeg gjøre? Takk.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg.

Så fint at du skriver inn til oss her i ung.no.

Jeg forstår godt at det påvirker deg med all den kranglingen hjemme. Det er ikke greit, ikke for noen av dere.

Jeg forstår også at du bekymrer deg for broren din. Det er uheldig at han blir møtt av foreldrene dine på den måten. Han er i en utforsking og bør heller få støtte og godhet enn kjeft og forsøk på korrigering. Han er jo som han er, og hvis han vil teste ut å sminke seg og ta på kjoler, så må vel det være helt greit.

Du har forsøkt å snakke med foreldrene dine, men du opplever at de ikke hører på deg eller tar deg på alvor. De fortsetter med kranglingen og kjeftingen hjemme. Det er ikke greit. Du bør bli hørt, både fordi du bor i huset og din stemme er viktig, men også fordi du selv blir påvirket i negativ retning og ser dette på en måte litt uten i fra og kan dermed ha en viktig stemme i et endringsarbeid i familien.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med Helsestasjon for ungdom nå og motta støttesamtaler derfra. De har åpent nå i sommerferien. Du kan også vente til skolen er i gang og oppsøke helsesykepleier. Både Helsestasjon for ungdom og helsesykepleier har mange gode hjelpeteknikker, som jeg tror du kan ha nytte av nå. De kan også hjelpe deg med å få snakket med foreldrene dine om alvoret.

Du kan også kontakte familievernet og be om hjelp der til familien din. De kan tilby samtaler til hele familien, der dere kan få jobbet med hvordan dere skal få det bedre der hjemme. Det tror jeg vil være veldig godt for dere!

Du kan lese mer om kjønnsdysfori, kjønnsinkongruens og kjønnsidentitetsutfordringer her: https://www.hbrs.no

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 4.8.2021