Jeg har arr, vet ikke om jeg skal skjule det eller ikke!

Jente, 17

heii, jeg har noen arr i den ene armen og begge lårene. Jeg er bekymret for hvordan jeg skal få gjemt det når det er sommer. Mye av det er fortsatt synlig og fargen er fortsatt lilla. Jeg vil egentlig bare la være å gjemme det og ikke bry meg, men jeg klarer ikke det når folk skal drive å se på armen min. Og jeg føler at hvis jeg ikke går med min arm sleeve så føles det bare ut som det er det eneste folk ser på. Det er slitsomt ha en sånn arm sleeve, men det er den eneste måten jeg kommer på for å skjule det. Skal jeg bare drite i hva folk tenker? Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre for det er så irriterende å måtte skjule det hele tiden.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Jeg forstår deg godt. Du står litt i et kryss mellom to ting som begge er helt forståelige: en del av deg vil bare være fri og slippe å skjule deg og en annen del vil beskytte deg selv mot blikk og spørsmål.

Det er ikke noe “riktig” eller “feil” valg her. Husk arrene dine sier ingenting negativt om deg som person. Men det er også helt lov å ikke orke oppmerksomheten de kan gi.

Du spør om du bare skal drite i hva folk tenker. Det er lettere sagt enn gjort. Spesielt når du allerede føler at folk legger merke til det. Så kanskje det ikke trenger å være enten 100% skjule eller 100% eksponere.

Her er noen tips:

Velg når du skjuler og når du ikke gjør det. Du trenger ikke bestemme deg for en løsning hele sommeren. Kanskje med nye folk så kan du være mer dekket hvis det føles tryggere. Med venner eller trygge steder så kan du være mer åpen. Du kan “øve deg” gradvis.

Hvis arm sleeve føles tungt og irriterende så kan du bruke tynne, løse plagg (f.eks. lette skjorter, oversized t-skjorter), sykkelshorts eller lengre shorts. Det kan føles mindre “som å gjemme seg” enn en sleeve.

Forbered en enkel setning. Noen kommer til å se. Kanskje også spørre. Å ha en ferdig setning kan ta bort stress. Det kan f.eks være “Det er gamle arr, det går fint nå” eller “Ikke noe jeg har lyst til å snakke om”. Du skylder ingen en forklaring.

Ja, noen vil legge merke til det. Men de fleste ser i 2 sekunder, tenker noe kort og går videre med livet sitt. Det føles mye større for deg enn for dem.

Hvis disse arrene henger sammen med at du har hatt det vanskelig, så fortjener du støtte rundt det også. Du trenger ikke stå i dette alene. Snakk med noen vokse du er trygg på, det kan være en forelder, helsesykepleier på skolen, lærer, rådgiver eller en annen voksen.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 21.3.2026