Jeg er veldig redd for å bli gal eller havne i psykose. Gjør jeg det?

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Først og fremst, det er veldig bra at du tør å søke hjelp ift dette – det viser styrke og selvinnsikt.

Det du beskriver kan høres ut som en opplevelse mange kan ha i perioder med mye stress, og det er vanligvis ikke et tegn på at du holder på å bli «gal» eller komme inn i psykose.

Det å føle seg «frakoblet» fra sine egne følelser eller virkeligheten er ofte knyttet til noe som kalles derealiserings- og depersonalisasjonsfølelser. Dette er en form for reaksjon som kroppen kan få under stress, eller når vi føler oss overveldet. Det kan føles skremmende, men det er viktig å vite at dette er en ganske vanlig reaksjon og ofte ikke farlig. Disse følelsene oppstår gjerne som en slags beskyttelsesmekanisme når vi er veldig stresset – det er som om hjernen prøver å "dempe" følelsene for å håndtere situasjonen bedre.

Siden du nevner at du har vært stresset og har hatt angst tidligere, er det veldig sannsynlig at det er årsaken til at du føler deg slik nå. Angst kan gi mange rare følelser og tanker, og det er helt normalt å være redd for at det kan være noe mer alvorlig når slike ting skjer.

Her er noen ting som kan hjelpe deg litt med disse følelsene:

1. Snakk med noen du stoler på: Det kan være en forelder, lærer, eller helsesykepleier. Bare det å sette ord på det du føler kan noen ganger gi en følelse av lettelse.
2. Finn avspenningsteknikker: Pusteøvelser, musikk, eller å gå en tur kan hjelpe kroppen å roe seg ned og gi hjernen en liten pause.
3. Skriv ned tankene: Noen ganger kan det hjelpe å skrive ned hva du tenker og føler. Dette kan hjelpe deg å få litt mer oversikt og kanskje se om det er spesielle ting som utløser disse følelsene.
4. Vær tålmodig med deg selv: Det er vanlig at det tar litt tid før disse følelsene slipper helt. Vær snill med deg selv, og husk at det mest sannsynlig går over.

Hvis du fortsatt er bekymret, eller hvis følelsene blir veldig sterke, kan det være lurt å ta en prat med en fagperson som helsesykepleier eller en psykolog. De er der for å hjelpe deg og kan gi deg flere verktøy og støtte. Du er ikke alene om å ha det slik, og det finnes mange som kan hjelpe deg gjennom dette!

Håper dette var til hjelp <3 Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no