Alle hater meg. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du har det så vanskelig. Det er en veldig trist og lei følelse å kjenne på at alle hater deg. Ordet hate er er stort ord og bruke så det forteller at du har det ikke så lett i hverdagen din.

Det er viktig å ta deg på alvor når du forteller at du ikke har det bra. Tenker at du synes at det er tungt å dra på skolen hvis du har denne tanken, og det kan også være vanskelig hjemme hos deg. Hvis det er slik du har det så får du ingen plasser der du kjenner at du har det bra, kan slappe av og hente energi. Det er viktig å ha slike frisoner og gjerne sammen med noen du kjenner deg trygg på.

Det du nå trenger hjelp til det er å få sortert dine tanker. Du skriver at alle hater deg som forteller at du har en tanke om at dette gjelder alle. Husk at en tanke er ikke en sannhet. Tanken forteller deg bare hvordan du tolker verden rundt deg. Det vil si at det er ikke sikkert at tanken din er helt sann og det gir deg en fin mulighet til å utforske denne tanken.

Det å tenke at ingen liker deg er slitsomt og tar så mye energi, så det er fint at du ser etter løsninger for å få det bedre med deg selv.

Det er helt greit at du synes at skolen din har mange idioter. Det kan være veldig slitsomt å omgås dem, men det er også slik at som medelev og medmenneske så må man lære seg til å omgås alle typer mennesker. Dette er en viktig trening for deg da du har mange år med skolegang igjen, du forholder deg til andre på treninger og fritid, du har familie og en dag skal du også ut i arbeidslivet. Da er det slik at det er viktig å ikke la seg påvirke av hvordan andre er så fremst de ikke gjør deg urett. Gjør de det så må skolen kobles på for å få slutt på mobbing, utestegning osv. Som du ser så kan skolen gjøre sin del, men det er her også viktig at du må legge merke til hvordan du blir inni deg når du har det slik du skriver. Tenker at det er mange følelser inni deg og mange ganger så klarer ikke kroppen eller hodet å identifisere alle følelsene. Det vil si at kjenner du deg veldig trist så gir det kanskje utslag i å være sint. Det er jo to helt forskjellige følelser, men det er vanlig at man kamuflerer eller dekker over de følelsene som gjør mest vondt.

Det blir derfor viktig for deg at du nå tenker at du også har en jobb å gjøre. Det er mange måter å vise følelser på, det å være sint eller irritert vises godt utad (ødelegger ting, er stygg i munnen mot andre, er fysisk mot andre, kjefter, roper, skriker og truer) eller du kan bære på sinnet eller tristheten i kroppen din (går vekk, lukker deg, blir taus, legger deg til å "sove", blir sarkastisk, ironisk, sur, klovnete, klagende, klandrer deg selv, skader deg selv, strammer muskler, særlig i kjeve, nakke og skuldre, får hodepine, blir deprimert).

Forstår du hvorfor du får disse følelsene så er det lettere å trekke seg unna de situasjonene der du kjenner inni deg at følelsene kommer fram. Da må du begynne å tenke etter hva det er som gjør dette mot deg. Plasserer du ansvaret for dine følelser hos andre? Blander du sammen årsaken til sinnet(for eksempel at du er lei deg) med det som utløste det (for eksempel at noen sa noe sårende)? Kjenner du etter hvilke ulike følelser du har og hva du trenger? Feiltolker du fort andres utsagn og signaler? Som du ser så er det mange spørsmål du kan stille deg om hvorfor andre mennesker gjør deg så vondt. Det kan jo hende med et detektivarbeid at du vil se at det er kanskje noen som plager deg, men ikke alle. Da kan det bli lettere for deg å snakke med noen om de som plager deg for å sammen finne en løsning på dette. Det høres lett ut, men hvis du først begynner å lete litt så vil du kanskje se at den tanken om at alle hater deg kanskje ikke er helt sann, men det føles slikt.

Det du kan gjøre er å kjenne etter i kroppen din når følelsene begynner å komme. Du kan kjenne det som litt fortere pust, du spenner musklene, du får økt puls og hjerteslag, du begynner å skjelve litt, du blir ukonsentrert osv. Ved å gjenkjenne dette i kroppen din så kan du lære deg å stoppe det som aktiverer deg. Det å trekke pusten, telle til 10 baklengs for å koble på tankene og ikke følelsene, du kan trekke deg ut av situasjonen, du kan gå ut en liten tur, du kan ha kaldt vann på hendene og ansiktet ditt osv.

Dette er til god hjelp for å klare å unngå å øke irritasjonen, sinnet, tristheten, sjalusien osv som starter og som mange ganger går over til andre følelser. Ved å bremse dette så vil du ta kontroll over dine tanker og følelser og det er god mestring. Du kan også snakke med lærer eller andre på skolen der du forteller at det er viktig for deg å kunne gå ut av klassen når du kjenner i kroppen din at det blir mye. Mange lærere har forståelse for dette og vil at du skal få det bedre. Ved å få en slik forståelse så kan du også gjøre dette uten at det blir masse spørsmål og krav i ettertid fordi du måtte ta deg noen minutter "fri".

Hvis tankene og følelsene kommer når du er ute så er det også fint å kunne forlate det som trigger deg. Puste ut, finne tilbake til roen for så gå tilbake eller finne noe annet å gjøre. Det kan også her være lurt å snakke med noen hvis du føler behov for å fortelle hvorfor du velger å bare gå.

De øvelsene som skrivers her høres kanskje lett og litt banalt ut, men de er viktige. Etter litt trening så vil du nok merke at alt starter av noe som trigger deg og da er det kroppen som gjerne fanger opp dette først. Hver morgen må du selv minne deg på dine øvelser for å få dem naturlig inn i kroppen din. Hvis det skulle vise seg at du egentlig kamuflerer andre følelser med sinne (som tristhet) så er det også her viktig at du finner ut hva det handler om. Snakk gjerne med helsesykepleier på skolen for å lete litt i ditt liv nå som du har det vanskelig. Tristhet er er følelse som mange kamuflerer bak sinne og handler ofte om mangel på trøst.

Ønsker deg masse lykke til og håper at du vil få hjelp av de metodene. Legger også ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.