Hvordan snakke med mamma om at jeg ikke har det så bra hjemme?

Hei!

Så leit å høre at du ikke har det noe bra hos moren din. Jeg kan godt forstå at det ikke føles greit å bo hos henne hvis du ikke føler deg elsket eller trygg. Samtidig syns jeg det er kjempefint at du ønsker å snakke med henne om det. Da tenker jeg du kjenner at du er glad i henne og at det er håp for å få det bedre? Hvis foreldre og ungdommer klarer å ha en åpen og god kommunikasjon hjemme kan mye løses opp i og bli bedre.

Du spør hvordan du kan snakke med mamma for å fortelle at du ikke har det så bra. Her er noen forslag til hvordan du kan si ifra:

Det er ikke alltid lett å starte en samtale som skal handle om følelser og noe vanskelig. Trikset er å finne et tidspunkt som passer og dere har god tid, for eksempel om kvelden når dere sitter sammen i stua, eller når dere går tur/kjører bil. Det er også lurt å være venner når man skal snakke om noe vanskelig - at dere ikke krangler fra før. Du kan for eksempel si til mamma at det er noe du har tenkt på en stund, som du vil si til henne. Spør om hun kan høre på deg uten å avbryte.

Når du snakker så fokuser på hva du selv føler og hva du vil. Da kan det være lettere for henne å forstå. Vær så konkret du klarer med eksempler på ting du har blitt såra av og si deretter hvordan du føler det. Akkurat sånn som du beskriver med skolebildet. Du kan f.eks si: "Mamma, den gangen du sa at jeg ikke burde smile på skolebildet, fordi det fikk meg til å se dum ut, det såret meg faktisk mer enn du tror. Jeg har ikke klart å stoppe å tenke på det. Jeg har det nok litt mer vondt inni meg enn det jeg har vist tidligere" eller: "Når du gjør (x) med søsteren min og ikke med meg så blir jeg lei meg og jeg kan lure på om du ikke elsker meg like mye som henne". Si også hva du vil at mamma skal gjøre istedenfor: F.eks: "Jeg skulle ønske du viste meg mer oppmerksomhet og at du oftere sa fine ting til meg."

Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men jeg håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer mellom deg og mamma. Si konkret hva du vil at mamma skal gjøre istedenfor det hun nå gjør. Da kan det hende hun blir vekket litt opp og skjønner hvordan du har det. Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

På samme måte kan du tenke når du vil snakke om det at du vil bo mer hos pappa. Fortell mamma at følelsene du har inni deg nå har fått deg til å ville bo litt mindre hos henne. Det trenger ikke være for alltid - det kan jo bare være en periode? Si at du gjerne vil få det bedre med mamma, og at du tror det kan være fint for dere å få en liten pause fra hverandre i hverdagen. Kanskje blir det lettere å prate sammen ordentlig når dere møtes utenfor huset?

I tillegg kan du spørre mamma hvordan hun tenker at dere kan samarbeide for å få det til å bli mer greit hos henne fremover. Da viser du at også du er villig til å gjøre endringer for at ting skal bedres.

Hvis det ikke funker å prate med mamma eller du ikke vil prate med henne alene, så kan du kontakte et familievernkontor. Kanskje har du vært der før? Alle foreldre som skiller seg og har barn må nemlig dit til samtale, og det er ofte at barna blir med. Familievernkontoret snakker med mange familier hvor det blir mye krangling. Du kan gjerne ringe familievernkontoret selv og snakke med dem alene først. Du kan si det samme som du har skrevet her til oss (si gjerne at vi ba deg kontakte familievernet) og be om hjelp fra dem til å snakke med moren din sammen med deg eller for deg.

Under svaret mitt har jeg funnet frem til noen artikler som har tips til hva man kan gjøre når man får det vanskelig med foreldre. Jeg anbefaler deg å lese dem også. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no