Prøver å si til mamma at jeg har det vanskelig

Jente, 13

Hver gang jeg prøver å si til mamma hva jeg føler eller hvordan jeg har det sier hun at det bare er en fase, og at alle på min alder har det sånn. Jeg føler at uansett hvor mange venner jeg har så er jeg helt alene og har ingen å snakke med. Men siden mamma sier at det bare er en fase, så er det vell ingenting jeg trenger å bry meg om, ikke sant? Jeg har ingen motivasjon til å gjøre noe som helst, og alle sier at man bør snakke om det, men mamma sier bare at sånn er livet og alle har det sånn, og jeg tør ikke å snakke med fremmede, som helsesykepleier på skolen, så da ender jeg opp med å bare lyve. Jeg bryr meg ikke om at dette er vanlig eller ikke jeg har lyst til å føle at noen bryr seg, men jeg har ingen å snakke med. Jeg føler meg som et spøkelse som ingen ser. Innimellom tenker jeg at det hadde vært bedre om jeg aldri eksisterte. Hva bør jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så leit å høre at du opplever at moren din ikke tar deg på alvor. Jeg er enig med deg i at uansett hvor mange andre som har det vanskelig, så hjelper det ikke deg. Du har jo det like vanskelig selv om andre også har det vanskelig.

Hva med å skrive et brev til moren din. Fortell hvordan du har det, og ikke minst skriv ned hva du trenger av henne. For eksempel kan du skrive at du trenger at hun lytter og støtter deg nå når du har det vondt og vanskelig.

Når man har det vondt og vanskelig er det viktig at man føler at noen bryr seg, trøster en og er der for deg. Det kan gjøre det lettere for deg, og kan det vøre lettere å "bære" det som er vanskelig. Sammen kan dere også finne løsninger.

Det kan hende at din mor ikke forstår hvordan du har det. Vis gjerne det du har skrevet til ung.no og svaret du har fått. De fleste foreldre ønsker å være der for barna sine. Hvis din mor skjønner hvordan du har det så vil hun sikkert være der for deg.

Hvis det ikke hjelper så ta med det du har skrevet til helsesykepleier på skolen. Da kan helsesykepleier se hva du har skrevet, og du slipper å starte med å fortelle. Helsesykepleier vil spørre deg spørsmål og dere vil få en samtale om det du opplever som vanskelig.

Ikke gi opp selv om du nå har det vanskelig. Ikke gi deg, men be om hjelp og støtte helt til du får det. Det er noe vi alle trenger når vi har det vondt og vanskelig.

Jeg ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 20.11.2023