Lurer på om hun skal droppe folkehøyskolen.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg kan ikke ta et valg for deg i forhold til om du skal dra eller ikke dra på folkehøyskolen. Men det jeg kan si er at det er bedre å angre på noe man har gjort enn å angre på noe man ikke har gjort. Det er med andre ord bedre for deg å dra på skolen og heller angre på det enn å ikke dra og så angre på det du ikke gjorde.

Og selv om du har en del tanker og bekymringer i dag om f.eks. betaling og hva som vil skje på skolen så betyr ikke det at du vil slite med slik tanker når du først er der. Ja det er en del som må pakkes og ordnes i forkant men det klarer du og det kan f.eks dine foreldre hjelpe deg med.

Folkehøgskole er skole og hjem i ett. Når du betaler for å gå på folkehøgskole så betaler du for både hybel, mat, studietur, og alt det andre du får på skolen. Prisen for å gå på folkehøgskole varierer fra linje til linje fordi innholdet er ulikt. Det betyr at du kan velge den linjen og den folkehøgskolen som passer til dine interesser, dine ønsker og din økonomi. Folkehøgskolene får statsstøtte slik at du ikke skal betale alt det det koster å gå på folkehøgskole. I tillegg kan du få studiestøtte fra Lånekassen. Du kan lese mer og folkehøyskoler på denne linken: https://www.folkehogskole.no/nyheter/10-sporsmal-og-10-svar-til-deg-som-vil-soke-folkehogskole-na.

Når du sliter med en del tanker og bekymringer slik at du får hodepine og blir sliten så kan du jo snakke med noen og få hjelp til å lære deg å tenke litt annerledes slik at du får det bedre med deg selv.

Grubling og bekymring er bare nyttig hvis det fører til en konkret handling.
Grubling er å tenke tilbake på hendelser som har forekommet, ofte med den hensikt å lære av den, for å kunne håndtere nye, lignende situasjoner bedre.
Bekymring er evnen til å tenke fremover, planlegge, og forberede oss på fremtidige hendelser, med den hensikt å håndtere dem bedre.

Grubling og bekymring er ikke ukontrollerbare, men mange velger måter å håndtere disse tankene på, som forsterker opplevelsen av kontrolltap.

Her kommer noen teknikker som kan hjelpe deg å redusere tids- og energibruk på grubling og bekymring.

GRUBLING OG BEKYMRING - TEKNIKK

1. Sett av en fast tid på dagen, maks 15-20 minutter – dette er din gruble- og bekymringstid. I denne tiden kan du gruble og bekymre deg så mye du bare orker. Ikke gjør det for sent på kvelden, det kan virke forstyrrende på søvnen.
2. Prøv å sortere tankene i to: det du får gjort noe med og det du ikke kan gjøre noe med.
3. Ting du likevel ikke får gjort noe med kan du legge vekk. For det du kan gjøre noe med, kan du stille deg selv noen hjelpende kontrollspørsmål;
   «Hvilke råd ville jeg gitt til en god venn samme situasjon?»
   «Hvordan har jeg taklet lignende situasjoner tidligere?
   «Hvem kan hjelpe meg?»
   «Er dette noe jeg MÅ forberede meg på, eller kan jeg forsøke å ta det på sparket?»
4. Når gruble- og bekymringstanker melder seg utenfor bekymringstiden, så skal du øve deg på vennlig å avvise dem, og bare la dem passere. Noen liker å se for seg mentale bilder (f.eks. at man står ved elvebredden, ser tankene passere i elven, og flyter lenger og lenger vekk).
5. Mange sliter med at gruble- og bekymringstanker melder seg når de skal sove. Ha gjerne en skriveblokk ved sengen, og dersom det er ting du MÅ gruble eller bekymre deg over for å finne ut av, skriv ned tankene før du legger deg, og ta det heller i neste dags gruble- og bekymringstid. Du sover best hvis du klarer å holde sengen som din bekymringsfrie sone.

Husk at det er med denne teknikken som med alle andre ting; øvelse gjør mester. Noe vil du kanskje få til etterhvert, andre ting ikke.

Jeg vil avslutningsvis tipse deg om noe som heter tankestopp. Hvis du vil bli kvitt de plagsomme tankene, kan du jobbe med dine egne tanker omkring dette og tankefokuset du har på din indre tankeverden.

Det er fullt mulig for deg å styre hva du bruker tid til og fokusere på og tenke på. Du kan aktivt oppsøke andre tanker og oppmerksomhetsfokus som er mer positive for deg når de plagsomme tankene kommer over deg. Hvis du prøver å unngå og tenke disse plagsomme tankene, så kommer slike tanker bare til og bli mer påtrengende. La bare de uønskede tankene komme, og se på dem som skyer som driver forbi oppmerksomheten din, akkurat som skyer på himmelen som driver forbi. Hvis de ikke driver forbi av seg selv, men stopper opp i hodet ditt, kan du iverksette tankestopptiltak.

Tankestopp gjør du ved å aktivt fokusere på noe annet. Enten ved å mentalt oppsøke andre tanker eller ved og bruke hjelpemidler som TV, internett, musikk, andre omkring deg eller utføre en aktivitet som krever all din oppmerksomhet. Jeg foreslår at du lager en skriftlig plan for hvordan du kan avlede tankene dine og oppmerksomhetsfokuset du har på de plagsomme tankene dine. Du irriterer deg over disse tankene fordi du lar oppmerksomheten din stoppe opp ved dem. Hvis du aktivt jobber med å flytte oppmerksomheten og tankene raskere over på noe annet, så kommer du til å irritere deg mindre og mindre over slike rare, plagsomme tanker som dukker opp av og til.

Tankestoppteknikker er ikke helt lett og virker uvant i begynnelsen, men det er helt sikker at dette virker positivt og kan endre tankemønsteret ditt. For å få det til og virke er det nødvendig at du prøver hardt og lenge på og lære deg teknikken og virkelig er villig til og øve og øve og øve slik at du kan gjennomføre jobben effektivt og konsekvent hver gang et negativt, plagsomt og uønsket tankefokus dukker opp.

Snakk med noen om det du sliter med av grubling og overtenkning. Snakk med fastlegen din, helsesykepleier på skolen der du går i dag eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom og dine foreldre. Et tips til deg er at du viser de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de bedre forstå hva du sliter med og lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt. De kan hjelpe deg å både få bedre tanker og hjelpe deg med å ta et valg i forhold til hva du skal gjøre neste år i forhold til skole.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker om følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Husk at det bedre å angre på noe man har gjort enn å angre på noe man ikke gjorde! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no