Jeg er ensom og har hatt det vanskelig lenge, har ingen søsken eller venner

Hei, jente på 16 år 

Det er kjempevondt og vanskelig å kjenne på ensomhet når man så sårt ønsker seg noe annet. Du er ikke alene om denne vonde følelsen. Det sitter veldig i vår "ryggmarg" som menneske at vi trenger å støtte oss på noen i "flokken" vår ettersom  vi er flokkdyr. Det er ingenting rart med at du kjenner at det er tungt å føle deg utenfor dersom du ikke har noen du kan snakke med.

Det å være alene og det å være ensom er to ulike ting - og ensomhet handler om den subjektive opplevelsen av at man føler seg ensom. Jeg vet ikke helt hva du legger i det at du ikke har noen du vil "kalle venner". Kanskje er det slik at du kjenner noen som du kunne tenkt deg å kjenne bedre. Dersom du har hatt det vanskelig lenge og gjerne strever med det vi kaller selvfølelse kan det være lett å tro at andre ikke egentlig ønsker å være med oss eller bli bedre kjent. Kanskje stemmer ikke dette og du har noen bekjente det hadde vært mulig å bygge videre på bekjentskapet med slik at de kunne blitt venner? Dette vet du best svaret på selv - men husk på at det er ikke sikkert at andre ikke er interessert i å bli bedre kjent selv om man eventuelt ikke tør helt å tro på det selv pga f.eks lav selvfølelse eller vanskelige tanker om seg selv og hva man har å "tilby" som venn. 

Jeg legger merke til alderen din og selv om det kanskje ikke er en trøst for deg nå så tenker jeg at veldig mye kan forandre seg! Du er i en sårbar alder med tanke på det å finne ut av hvem man er, hvem passer man sammen med, hvor hører man til osv. Det er mange som beskriver at de ser tilbake på at nettopp ungdomstiden er den vanskeligste tiden og at ting ble bedre senere. Som sagt er det kanskje ikke en trøst nå men det er likevel noe å ha med seg i bakhodet. Du vil ha mange sjanser til å møte nye og andre folk etterhvert som du blir eldre. Man møter nye folk på studier eller på jobb eller gjennom hobbyer. 

Den situasjonen vi er inne i nå er veldig krevende for mange. Du kan lese mer om hva som er vanlig og hva som er lurt under koronakrisen her. 

Når det gjelder noe å gjøre sammen med andre så setter situasjonen vi er i mange stopper for det. Samtidig så er det ting man kan gjøre på nettet f.eks som ikke trenger å involvere noen man kjenner direkte fra før. Kanskje kan du søke opp noen spill eller chatte eller skrive med noen? Det går an å bruke SnakkLitt eller Si det med ord til å snakke med andre om hvordan man har det. Kanskje er det noen andre som har lignende erfaringer, tips, råd eller støtte å komme med? Jeg tenker det er verdt et forsøk! 

Du formidler også at du skulle ønske at du var sammen med noen andre enn dine foreldre døgnet rundt. Det forstår jeg. Det kan være slitsomt å gå "helt oppi hverandre" uansett hvordan relasjon man har til familien. Samtidig så er det lurt å forsøke å gjøre det beste utav det. Kanskje kan dere finne på noe sammen som er litt annerledes enn vanlig? Det går an å bake noe, lage mat, spille spill, gå tur, lage en påskequiz, se på en serie sammen eller annet. Det kommer an på hva dere liker. 

Jeg håper at du snart kjenner at ting ikke føles så tungt. Husk at ting endrer seg og at du ikke vil ha det som du har det nå. Det å erkjenne at du føler deg ensom er første steg på vegen - og så blir det sjanser til å bli kjent med andre senere når denne spesielle situasjonen vi sitter oppi sammen som samfunn nå er over og har endret seg.

Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem. Legger ved noen artikler jeg tenker kan være nyttige for deg. 

Med vennlig hilsen psykologen