Jeg gir snart opp! Jeg er så lei av å leve!

Hei gutt 15 år

Takk for at du kan fortelle til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du ikke har det bra og at du føler deg alene og at du er sliten. Det er lov å kjenne på det! Men ikke gi opp!

Du sier ikke noe om hva som gjør at du har det så vondt. Men jeg forstår at du bærer på mye helt alene og at du ikke helt vet hvordan du skal håndtere dette. For mange så kan en slik byrde gjøre at man kan få tanker om å få slippe og ha det så vondt. Mange får selvmordstanker.

Vi vet at selvmordstanker handler om at man vil at det som gjør vondt skal forsvinne mer enn at man vil dø. Du trenger ikke dø og du trenger ikke bære på alt helt alene!

Det er ikke godt når man opplever at foreldre ikke bryr seg. Noen ganger vet ikke de rundt oss hvordan vi egentlig har det og de er kanskje opptatte og stresset over mange av sine egne ting. Hvordan ville det være for deg å si at du opplever at de ikke bryr seg og at du har det vanskelig?

Det hadde vært så fint om de rundt oss kunne forstå hvordan vi har det inni oss. Det er ikke alltid så lett for dem å vite med mindre vi sier det. Dersom det er vanskelig å si så kan du skrive det ned og vise det.

Du sier at vennene dine ikke er til å stole på og at de ikke tar slikt seriøst. Kan det være fordi de er usikre og ikke vet hva de skal si eller gjøre? Hvordan ville det være for deg å si hva du trenger fra dem? Trenger du en prat? Litt støtte? Trenger du at de er der for deg selv om du har en dårlig dag?

Jeg vil også anbefale deg å prate med noen om det du sier til oss. Det kan noen ganger også være godt å prate med noen utenfor familien. Mange skoler har tilgjengelige helsesykepleier eller sosiallærer. Kan du undersøke hvordan det er på din skole og så be om en samtale?

Du kan også ringe/ chatte med Alarmtelefonen på tlf 116 111 om du trenger noen å prate med.

Det er en spesielt tung tid for mange nå med mye usikkerhet og hvor man er overlatt mye til seg selv og tankene sine. Mange opplever forverring i denne tiden.

Jeg vil sterkt oppfordre deg til å forsøke å ta en dag av gangen. Lag deg en god rutine og oversikt over hvordan dagen din skal se ut. Forsøk å ha noen prate/ chatte med hver dag. Da vil man føle seg mindre alene.

Husk at selv om det er vanskelig nå så vil det ikke alltid være slik. Det blir bedre! Så hold ut kjære deg!

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Håper du får det bedre snart!

God klem til deg! Du er god som gull!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier