Jeg sliter psykisk og det går opp og ned hele tiden.

Gutt, 17

De siste årene har jeg slitt psykisk, og hatt en del tanker om å ta livet mitt, men det går opp og ned heletiden. Pappa har bodd vekk neste hele livet mitt, fordi han er syk. Han går på morfin og diverse andre medisiner. Jeg går noen ganger inn i skapet hans og tar forskjellige piller, uten at jeg vet hva det er, og jeg blir rusa av det. Jeg har nylig slutta med alkohol etter å ha vært lett avhengig i et år, og jeg har også et problem med snus og røyk. Jeg får også et adrenalin av å gjøre ting som ikke er lov, for det er noe av det eneste som gir meg livsglede. Å være med venner, og ulovlige ting. Jeg har fucka oop hele jævla livet mitt, og jeg har ikke noe positive tanker om fremtiden

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei gutt 17 år

Takk for at du kan fortelle til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du forsøker så godt du kan å mestre det som er vondt og vanskelig og at dette kan ha ført deg inn i et spor du ønsker å ut av.

Jeg syns du skal oppsøke fastlegen din og be om henvisning til psykolog. Jeg tror du bærer på mye vondt inni deg som du forsøker å mestre så godt du kan.

Det å snakke med noen og få hjelp til å sortere i tanker og følelser kan gjøre at du får bedre oversikt over deg selv og dine strategier.

Det høres ut som du bærer på mye bekymring og sorg rundt det å ha en syk og fraværende far? Det er en helt naturlig følelse men den kan selvsagt være vond å kjenne på.

Det er ikke for sent å endre på noe og ditt liv trenger ikke være ødelagt! Det viktigste og største skrittet er det å ville gjøre noe for å få det bedre!

Du trenger ikke fikse alt helt alene!

Selv om skoler er stengt så er det muligheter for å snakke med helsesykepleier. Kanskje du skal be om en samtale? Det hjelper å prate med noen om hvordan man har det.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 28.4.2020

Oppdatert: 28.4.2020