Jente 19. Gråter lett når pappa kjefter

Hei

Jeg forstår at det er ubehagelig og skremmende for deg å bli kjeftet på av pappaen din, dersom han viser aggresjon og blir høylytt. Ingen liker å bli kjeftet på! De fleste vil reagere som deg om de gjentakende blir utsatt for et slikt temperament som det du forteller at din far viser.

Det er fint at du har gjort deg noen refleksjoner rundt det at du gråter så lett, og at dette nok er knyttet til pappas skremmende oppførsel. Det er veldig naturlig å reagere med redsel, og dermed gråt, når vi blir skremte og utrygge. Det at du lett gråter er derfor å tenke på som en helt normal reaksjon på en utrygg situasjon. Det er vondt å høre at faren din ikke tar ansvar for sinnet sitt heller, ved at han aldri unnskyld eller lytter til det du har å si. Da øker bare utryggheten og man kan også komme til å klandre seg selv og tenke at det er ens egen feil at forelderen ble så sint. Men det er det ikke! Det er den voksne i relasjonen som har ansvar for at det er trygt og at man "reparerer" etter en krangel. 

Du skriver at du trolig har traumer fra du var liten. Men du skriver ikke noe om hva dette handler om. Har du opplevd ting som var skremmende og vondt for deg da du var yngre? Har pappa sitt sinne alltid vært så sterkt? I såfall er det helt naturlig å tenke at dette fortsetter å påvirke deg i dag. Det er vanlig at vonde opplevelser blir med i kroppen dersom man ikke tar tak i dem og bearbeider dem. Vi vet ganske mye om at tidligere vonde opplevelser påvirker våre følelser, og vår evne til å tenke rasjonelt, og å konsentrere oss.

Du spør hvordan du kan slutte å gråte, men jeg tenker heller at gråten er en slags kommunikasjon fra kroppen din om at du ikke blir behandla bra. Det som må slutte er pappas skremmende oppførsel. Gjør den ikke det, må du beskytte deg ved å ikke være så mye med han. Og du må finne måter å hjelpe deg selv på slik at du får det bedre mentalt. For det er fullt mulig å få det bedre! Det første for å få til en bedring er å innse selv at det er noe som er vanskelig. Det virker som du har kommet langt der, for du merker at du har blitt påvirket og du reflekterer rundt det.

Man kan jobbe med traumer og bearbeide dem. Men jeg tenker at du bør få hjelp av noen på den veien. Et sted å begynne er hos helsesykepleier på helsestasjon for ungdom. De har et tilbud for unge helt opp til minst 20 år. Helsesykepleier der kan mye om psykisk helse og kan hjelpe deg med henvisning videre også om du trenger mer behandling for traumer, angst, depresjon eller noe annet. Hvis det er vanskelig å få tak i noen på helsestasjon for ungdom i disse dagene med korona, så kan du også ringe fastlege og be om råd der.

Noe som hjelper er om man kan legge vonde hendelser bak seg. Det er derfor viktig at den som har påført deg traumer slutter. Det kan tenkes at du bør få litt avstand fra faren din. Tenk også etter om det er noen i familien eller i din omgangskrets som har beskyttet deg og villet deg vel. Hvem betyr mye for deg fortsatt og hvem kan kanskje få vite litt hvordan du har det nå? Du kan snakke med andre du er trygg på og be om råd. Sammen kan dere kanskje fortelle til pappa hvor mye dette faktisk går inn på deg? Det er ikke sikkert han forstår hvor lei deg og redd du blir av at han kjefter. 

Til slutt vil jeg si, at du er 19 år og du kan jo vurdere å flytte hjemmefra. Det er greit å ha en plan før du flytter, det koster litt å bo for seg selv. Jeg legger ved to artikler til deg om å flytte hjemmefra/hva det koster å bo. Jeg har også valgt ut noen andre artikler til deg, som handler om det å ta vare på seg selv når man har det vanskelig hjemme. Jeg håper du leser dem! Jeg ønsker deg alt godt, håper du får det bedre snart.

Vennlig hilsen familieterapeuten