Jeg vil gå ned mye på kortest mulig tid og gråter hver gang jeg spiser.

Hei

Det er leit å høre hvor vondt du har fått det med mat. Slik skal det ikke være. Det høres ut som om du har fått noen feilaktige forestillinger om hvordan man skal gå fortest mulig ned i vekt. Jeg vet ikke om det er slik at du er på vei inn i en spiseforstyrrelse eller hva slags problem du har oppsøkt psykolog for. Uansett virker det som om du har fått et tankemønster som likner på slik man får under en spiseforstyrrelse, at man blir overopptatt av vekt og fryktelig panikk over å ha spist noe man i utgangspunktet ikke tillater seg, selv om det er nødvendig for å leve.

Dette er svært alvorlig og jeg anbefaler deg sterkt å ta i mot hjelp fra psykologen din for å håndtere situasjonen, slik at dette ikke ender med behandling på tvang. 

Å stoppe å spise er uansett ikke en virksom slankekur ettersom det stanser kroppens evne til forbrenning. Lite mat setter ned forbrenningen og innstiller kroppen på at den må klare seg med mindre mat. Økning av matmengde øker kroppens forbrenning. 

Det er riktig som psykologen din sier, at spise-stopp ender med organer slutter å virke som det skal. Om man ikke klarer å snu dette selv vil man til slutt kunne bli innlagt og matet gjennom tvangsbehandling på sykehus.

Jeg legger ved artikler som kan være nyttige.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut