Jeg er redd jeg har kommet inn i en spiseforstyrrelse?

Jente, 17

Jeg tror jeg har en spiseforstyrrelse og gjør noe som er ille og ekkelt, og skammer meg over det. Men jeg tygger og spytter ut all mat jeg inntar. Liksom, ikke bare godteri og sånt men også det sunne. Det startet jo egentlig med bare å få ut det usunne, men etterhvert gjorde jeg det mer og mer og gjør det til vanlig nå. Jeg unnskylder det ved å tenke at det er bedre enn å spy maten ihvertfall. Jeg har gått i flere uker nå med å svelge minimalt av mat, bare svelget agurk eller tomat liksom, og begynner egentlig å bli skikkelig redd. Spørsmålet mitt er om hvor ute ille kroppen min har det nå, for jeg føler meg fysisk topp, litt svimmel men ikke mye, men jeg vet jo at jeg har gått lenge uten mat. Jeg vet liksom ikke hvor dårlig jeg er for jeg føler meg fin. Jeg redd for å dø liksom, jeg vil ikke fortsette, men en annen del av meg vil fortsette. Jeg vil å gå til helsesøster, men jeg vil ikke heller. Vil prate med noen, men vil ikke. Vet ikke hva jeg er ute etter, takk for svar uansett.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det du skriver er alvorlig og jeg blir bekymret for deg. Det høres ut som om du kan være på vei til å utvikle en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelse er alvorlig sykdom og det er viktig å få hjelp så raskt som mulig for at ikke sykdommen skal bli for vanskelig å komme ut av.

Du trenger hjelp raskt for å snu denne situasjonen. Det å tygge og spytte mat er en kjent problematikk i spiseforstyrrelsefeltet og dette fører raskt til at kroppen ikke får den næringen den har behov for. Derfor vil du utvikle flere symptomer om situasjonen ikke endres.

Det er ikke slik at man bestemmer selv om man skal få en spiseforstyrrelse eller ikke og man har ikke kontrollen over dette, selv om man kanskje tenker at det noe jeg har startet med selv. Det er ikke din skyld at du har havnet i en slik situasjon og du skal ikke skamme deg over dette.

Det er en sykdom som man kan miste kontrollen over til og man trenger hjelp fra andre til å klare det. Jeg anbefaler deg å gjøre som du har tenkt på, å oppsøke helsesøster. Det kan også være lurt å si fra til foreldre om situasjonen. De kan kanskje hjelpe deg til å komme inn i sunnere mønster.

Jeg legger ved artikler du også kan se på.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut

Besvart: 19.5.2020

Oppdatert: 19.5.2020