Jeg er mye trist og lei meg, men klarer ikke å dele det med familien min.

Hei jente 14 år.

Så leit å høre at du føler deg ensom, har det trist og er mye lei deg. Det som er fint er at du er bevisst på det og at du ønsker å jobbe med deg selv for å få det bedre. Det er det første steget på veien. 

Du skriver at det ikke er korona som er grunnen til at du har det slik og at det var sånn før korona. Men kan det være at det har blitt litt verre når?

Det du også forteller at du føler at du er mye hjemme og ikke gjør noe, at det er de samme tingene som skjer igjen og igjen. Det kan være deprimerende for alle som har det slik. Variasjon er kjempeviktig for å ha det bra. 

Du forteller også at du ikke får til å dele tanker og følelser med familien din, at du begynner å gråte hvis du prøver. Har du forsøkt å snakke med familien din mens dere gjør andre ting, som for eksempel mens dere går tur eller kjører bil? Noen ganger er det lettere enn å sitte og se på hverandre.

Du kan også skrive ned det du ønsker å si. Om du vil kan du snakke med en voksen som er utenfor familien din, som helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Ofte er det til god hjelp, og det kan være godt å snakke med en som du ikke treffer til daglig og som du ikke trenger å bekymre deg for om blir lei seg av det du sier.

Jeg legger ved noen artikler du gjerne kan lese, både om det å føle seg ensom og det å være "deppa" eller ha det vondt, og om det å snakke med noen og hvorfor det hjelper. Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no